Bløffet seg til førsteside

Tilsynelatende hadde Lars Roger Solem krasjlandet  med paraglideren i dette treet, men alt var arrangert av kameratene og det hele var en bløff.

Tilsynelatende hadde Lars Roger Solem krasjlandet med paraglideren i dette treet, men alt var arrangert av kameratene og det hele var en bløff. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Paragliderulykken som BA skriver om i dag, viste seg å være en bløff fra et utdrikningslag.

DEL

BA laget sak både på nett i går og i papiravis i dag om Lars Roger Solem, som satt fast i en paragliderskjerm i et tre på Kronstad i går formiddag.

UTEN ERFARING: Solem fortalte at han hadde hoppet fra Ulrikens topp, og at han hadde landet i treet etter at det gikk galt i luften. Han slapp unna med få skader, men det mest utrolige med historien var at han hadde hoppet uten noen som helst erfaring på området.

I dette tilfellet viste historien seg å være for utrolig til å være sann. Jan Kåre Aasmyr er kamerat av Solem, var blant de to som tipset BA. Han forteller at det hele var en spøk i et utdrikningslag.

Til tross for at tipserne så og snakket med BAs fotograf på stedet, avslørte de aldri løgnen. Tipserne leste også om saken på BA.no i går, men kontaktet aldri avisen.

– Vi syntes det var en god spøk, men vi trodde ikke det kom til å komme i avisen, sier han.

BEKLAGER: Først i morges, etter at saken står på trykk på førstesiden i avisen, kommer det inn tips om at hoppstuntet var del av et utdrikningslag. Mannen hoppet aldri fra Ulriken.

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage. Det var ikke vår intensjon at det skulle få et slikt utfall. Jeg ser at dette fikk uheldige konsekvenser og at vi burde sagt fra på et tidligere tidspunkt, sier Aasmyr til BA.

Hovedpersonen selv, Lars Roger Solem, har slått av telefonen. BA prøvde å komme i kontakt med ham både i går og i dag, uten hell. Da BA snakket med ham i går formiddag, fortalte han at han satt i kø på legevakten for å få sjekket seg for skader etter fallet.

REAGERER: BAs sjefredaktør, Anders Nyland, reagerer sterkt på at de involverte aldri gjorde BA oppmerksom på at saken var en spøk.

– I Vær varsomplakatens paragraf 3.2. heter det at pressen skal være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. BA jobber i henhold til dette, og driver aktiv kildekritikk. Vi kontrollerer alle opplysninger så langt det er mulig. I dette tilfellet fikk BA tips fra forskjellige personer på telefon og SMS. Vi snakket med folk som utga seg for å være øyenvitner, og vi snakket med mannen som angivelig hadde paraglidet. Alle sa seg villig til å stå frem i avisen med fullt navn, og å stille opp på bilder, sier Nyland.

Han legger til at andre mulige kilder også ble oppsøkt.

UTSPEKULERT: – Vi kontaktet politiet, som fortalte at de ikke hadde hørt om hendelsen. Det er ikke uvanlig at politiet er ukjent med hendelser der situasjonen løser seg og alt går bra. Går man bevisst inn for å lure media, er det dessverre mulig. Det har vi sett eksempler på fra andre medier tidligere. I BA forsøker vi så langt det er mulig å etterprøve opplysningene vi får. Men blir vi utsatt for tilstrekkelig utspekulerte folk, kan også journalister tro på en løgn, sier Nyland.

– Beklageligvis lar ikke alle løgner seg avsløre, selv om vi forsøker å kontrollere sannhetsgehalten i all informasjon vi får. Når det er sagt, vil vi i etterkant av denne episoden gjennomgå våre interne rutiner for å kartlegge om vi kan bli bedre på å gjennomskue falske tips og utsagn.

BA og alle andre medier er avhengig av tillit og troverdighet. Nettopp derfor velger vi å være åpne om denne saken, og fortelle at vi ble lurt, avslutter han.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norges Presseforbund, sier at det er umulig å gardere seg mot at mediene blir lurt innimellom.

– Når historiene er så gode at de knapt kan være sanne, så er det som regel ikke det. Vi har gode eksempler på det. Journalister skal være kildekritiske til det man får servert, men man kan aldri ha noen garanti mot noe sånt. Da må man nesten slutte å skrive, sier han.

Jo flere som er med på å lure mediene, jo vanskeligere blir det å avsløre bløffen, spesielt hvis det finnes troverdige «øyenvitner». Kokkvold ser ikke bort i fra at folk morer seg over at mediene noen ganger går i fellen.

– Når vi i mediene går ut og utfordrer og kritiserer andre, så må vi også regne med at andre godter seg på mediene bekostning når vi blir lurt, og i dette tilfellet har ikke saken særlige konsekvenser. Da er det bra at BA går ut og sier fra, og at man ikke prøver å gjemme seg bort, sier han.

Artikkeltags