Snart blir det ny boss-revolusjon i Bergen

Byrådet går nå inn for at matavfallet skal sorteres ut, for å bli til bio-brennstoff.

Byrådet går nå inn for at matavfallet skal sorteres ut, for å bli til bio-brennstoff. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Byrådet ser det som svært viktig å få etablert en ordning for sortering av våtorganisk avfall.

DEL

Det skriver Anna Elisa Tryti i et svar til MDGs gruppeleder Sondre Båtstrand.

Per i dag må en BIR-kunde ha sin egen kompostbinge for å sortere ut matavfallet.

– Tidligere har det kun vært snakk om å utrede, men nå ser det ut til at det blir fart på sakene, sier Båtstrand til BA.

I dag går matavfallet til den jevne bergenser rett i ovnen i Rådalen, og energien fra matavfallet brukes til å varme en rekke bygg og institusjoner i byen.

Sparer CO2 på å ikke brenne det direkte

Likevel er det ifølge Båtstrand, som støtter seg til Østfoldforskning AS, en vesentlig gevinst i å bruke matavfallet i biogassproduksjon, i stedet for å brenne det.

– Netto klimagevinst er på rundt 640 kilo CO2-ekvivalenter per tonn tørrstoff i matavfalll, sier Båtstrand.

Til sammenligning slipper en vanlig bil ut cirka et kilo CO2 per mil. Slik tilsvarer klimagevinsten i ett tonn tørrstoff fra matavfall 640 mil kjøring. 

Sondre Båtstrand mener det har vært ganske pinlig at Bergen med sine store miljøambisjoner har sendt matavfall til forbrenningsanlegget. Han er også forsikret om at bossnettet kan tilrettelegges for en ny matavfall.

Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de grønne snakker med  BA.

Bildet er tatt av videojournalist Rune Johansen i Bergensavisen.
Tlf:+4746425830
rune.johansen@ba.no

Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de grønne snakker med BA. Bildet er tatt av videojournalist Rune Johansen i Bergensavisen. Tlf:+4746425830 rune.johansen@ba.no Foto:

Forbud mot å hive mat i restavfallet?

I svaret fra Tryti går det frem at BIR ønsker å vente med å utrede utsortering av matavfall til etter 2020.

I EU-fora pågår det en diskusjon om det skal påbys å sortere matavfall.

Derfor mener Tryti og byrådet at utredningen må fremskyndes til 2018. Det handler også om at eierkommunene skal nå sine klima- og miljømål, påpeker byrådet.

– Selv om vi arbeider for å minimere matsvinn, vil det være betydelige mengder våtorganisk avfall fra en stor by, og miljøgevinsten av å nyttiggjøre seg av avfallet fremfor å brenne det er stor, sier Båtstrand.

Av 100 kilo matavfall får en ut 33 kilo tørrstoff. I snitt kaster hver eneste en av oss omlag 46,6 kilo mat i bosset hvert år, ifølge nettsiden matsvinn.no. Dermed blir bidraget 15,378 kilo tørrstoff årlig.

Så hva er gevinsten, egentlig?

Siden en ny bensin- eller dieselbil slipper ut cirka en kilo CO2 per mil, vil altså ett års sortering av matavfall tilsvare 15,378 mil kjøring. Cirka en enveis tur fra Bergen til Gudvangen, per person.

En familie på fire vil slik spare kloden for CO2 tilsvarende to bilturer tur-retur til Gudvangen, ved å sortere matavfallet sitt i ett år.

– Er det mye, tatt i betraktning investeringene som nok må til her?

– Vi har ikke sett tall på hva dette tiltaket vil koste, men jeg regner med at det er verdt investeringen, svarer Båtstrand.

– Handler om hverdagsrutiner

Byutviklingsbyråden ser frem til å få mer kunnskap.

– På vei mot det bærekraftige samfunnet må vi gjenvinne de ressursene vi har. Prinsipielt er det uklokt å la mat og annet våtorganisk avfall råtne uten å komme til nytte, for eksempel i biogassproduksjon. Både Oslo, Trondheim og Stavanger har eller er i ferd med å lage systemer for dette, sier Tryti.

Hun påpeker at byrådet avventer utredningen om utsortering av våtorganisk som de har bestilt fra BIR innen 2018.

– Dette ble gitt som formelt høringsinnspill til BIRs Avfalls- og ressursstrategi. Her vil vi få mer kunnskap på spørsmålene våre om både metode og kostnader. Metode er viktig, for innsamling av matavfall handler om hverdagsrutiner, og må være praktisk for folk om det skal lykkes, sier Tryti.

Artikkeltags