«Bruno» får gitter

Ubåtbunkeren på Laksevåg.

Ubåtbunkeren på Laksevåg.

Artikkelen er over 6 år gammel

Denne betongkolossen er fredet. Nå skal åpningene i veggen sikres med gitter.

DEL

Ubåtbunkeren på Laksevåg gikk under dekknavnet «Bruno» under krigen (se flere bilder på fotomuseum.bergen360.no).

For befolkningen i Bergen er bunkeren forbundet med de tragiske følgene av alliert bombing 4. oktober i 1944, der 193 mennesker mistet livet, hvorav 61 barn.

I 2004 ble bunkeren fredet. Fredningen omfatter ubåtbunkeren med eksteriør og innvending hovedstruktur.

I begynnelsen av desember var Forsvarsbygg i møte med Riksantikvaren for å få etablert rister i åpninger i bunkeren. Bakgrunnen er sikkerhetsbehov.

Nå har Riksantikvaren gått med på at det monteres rister.

«Gitrene skal montres inne i smyget slik at åpningene fortsatt blir synlige i fasaden», skriver Riksantikvaren i vedtaket.

Her kan du lese mer fra Riksantikvarens brev om ubåtbunkerens historiske betydning:

«UVB-bunkeren på Laksevåg ligger nederst i Vågedalen, og består i dag av tre dokker som ligger

inntil hverandre. Opprinnelig besto anlegget av syv haller; tre tørrdokker, tre våtdokker og en

hall som skulle tjene som drivstoff- og oljelager. Vegger og takstrukturer i betong er bygget med

kubisk armering i flere meters tykkelse. Etter 1945 ble de fem vestligste dokkene besluttet

demolert. En av dem, dokk III, ble senere istandsatt og tatt i bruk. Bakerste del av de

opprinnelige hallene er fortsatt delvis intakte og består idag av diverse verkstedlokaler og

kontorer. Foran disse, på det tidligere dokkområdet ut mot sjøen, er det gjort utfyllinger som

bl.a. blir brukt til parkeringsplass.

Ubåtbunkeren og verkstedene under dekknavnet «Bruno» på Laksevåg i Bergen er

militærhistorisk interessante både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Ubåtbunkeren var

viktig for Tyskland under annen verdenskrig ved at deres ubåter opererte herfra mot allierte

konvoier. I tillegg er den knyttet til sivile tap som følge av alliert bombing mot slutten av krigen.

Ved siden av Dora I i Trondheim var ubåtbunkeren i Vågedalen det eneste overhalingssted for

ubåter i nordre del av Nordsjøen under annen verdenskrig. I Bergen ble de opprinnelige

verftene og verkstedene beslaglagt umiddelbart etter okkupasjonen i 1940 og brukt som

transittstassjoner for ubåtene i Atlanteren mens bunkersanlegget ble bygget opp for å

imøtekomme behovet for bedre kapasitet og beskyttelse. Etter de alliertes invasjon i Frankrike i

1944 og den tyske tilbaketrekkingen derfra, fikk anleggene i Norge stor strategisk betydning.

Dette gjaldt også Bergen som var et av de siste støttepunktene for de tyske ubåtene. Et stort

antall ubåter kunne være samlet på havnen eller i nærheten. Etter å ha vært tilbakeholdne med

angrep i første del av krigen, bl.a. av redsel for hevnaksjoner, ble ubåtbunkeren nå et prioritert

bombemål for allierte flystyrker.

Bombeangrepene over Bergen under krigen var alle rettet mot ødeleggelse av bunkeren,

nærliggende skipsverft og verksteder samt mål på havnen. For befolkning i Bergen er bunkeren

forbundet med de tragiske følgene av alliert bombing den 4. oktober 1944, der 193 mennesker

mistet livet, hvorav 61 barn.

Anleggene i Trondheim er ombygd og ute av Forsvarets eie. Svært få av anleggene på

kontinentet er intakte og i forsvarsmessig opprinnelig bruk. UVB-bunkeren i Vågedalen er videre

interessant ut fra en teknologisk synsvinkel fordi det måtte gjøres en rekke nyvinninger

underveis i arbeidet – forholdene tillot ikke utprøvinger.

UVB-bunkeren ble fredet ved forskrift 06.05.2004. Fredningen omfatter ubåtbunkeren med

eksteriør og innvendig hovedstruktur.

Av sikkerhetsbehov er det behov for montering av rister i eksisterende åpninger i vegg. Ristene

foreslås tilbaketrukket slik at åpningene fortsatt blir synlige i fasaden».

Artikkeltags