Bryggen reddes av bergensregnet

 Iver Schonhowd fra Riksantikvaren og Trond Liane fra Statsbygg viser hvor regnbedet skal komme, i den gamle urtehagen i Bryggeparken. Her skal regnvann og overvann fra Øvregaten samles, og trekke ned i grunnen for å bidra til at grunnvannsnivået under Bryggen heves.

Iver Schonhowd fra Riksantikvaren og Trond Liane fra Statsbygg viser hvor regnbedet skal komme, i den gamle urtehagen i Bryggeparken. Her skal regnvann og overvann fra Øvregaten samles, og trekke ned i grunnen for å bidra til at grunnvannsnivået under Bryggen heves. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Regnet i Bergen skal sørge for at Bryggen slutter å synke.

DEL

Ved å føre regnvannet ned igjen i bakken skal synkingen av Bryggen stanses.

– Siste måling viser at det mest utsatte området faktisk har hevet seg, forteller fagdirektør hos Riksantikvaren Iver Schonhowd til BA.

Han understreker at det må utføres flere målinger over tid før man kan slå fast det endelige resultatet av arbeidet, men en ting kan man slå fast: De har funnet en måte å bremse synkingen på.

SAS-HOTELLET HAR SKYLDEN

Bakgrunnen for at Bryggen synker, og har gjort det de siste 25 årene, er jernplater, såkalte spunter, som ble satt ned i bakken under byggingen av SAS-hotellet.

Disse spuntene har ført til at grunnvannet under Bryggen har sivet ut, og det synkende grunnvannet har ført til at Bryggen synker.

Dette har medført store setningsskader på de fredede husene, samtidig som kulturlagene i bakken har fått skader.

Derfor har man hatt flere problemer å løse samtidig: Spuntene må tettes igjen, slik at grunnvannet ikke siger ut igjen. Man må heve grunnvannsnivået, og man må finne varige løsninger som også er gode for miljøet.

Og der kommer de kraftige nedbørsmengdene denne byen er kjent for til god hjelp.

REGNBED

Statsbygg har nemlig funnet metoder for å føre regnvannet ned i grunnen, og på den måten stabilisere grunnvannet.

Et av disse tiltakene er et regnbed i Bryggeparken, som er i ferd med å ta form der urtehagen lå tidligere. Her skal regnvannet samles og trekke ned i jorden. I tillegg skal overvann fra hotellet, de omkringliggende husene og Øvregaten kanaliseres ned i jorden.

– Denne metoden er mye bedre for miljøet enn å pumpe inn drikkevann, som er den vanligste måten å gjøre det på, sier Trond Liane, prosjektleder i Statsbygg.

Bryggen har sunket med cirka fem millimeter hvert år. Målet at det skal synke maks én millimeter i tiden fremover.

Ved målingen i vår hadde faktisk det mest utsatte området hevet seg en millimeter.

MINSKER HUSSKADENE

Flere av de fredede husene på Bryggen har fått store skader på grunn av at grunnen synker. Det blir det bedring på nå.

– Det blir mye lettere å vedlikeholde husene etter at vi har fått grunnvannsnivået opp, ettersom det blir mye mindre setningsskader. I tillegg har grunnvannet, når det er på høyt nok nivå, en bevarende effekt på treverket, fordi det holder oksygenet borte, sier fagdirektør hos Riksantikvaren, Iver Schonhowd.

Prosjektet fikk 45 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011.

– Er det nok?

– Ja. Da vi søkte, trodde vi at vi måtte skape en kunstig vegg ved å sprøyte inn sement, som ville vært en stor inngripen. Men underveis fant vi bedre metoder.

Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av året.

– Men vi får ikke plantet noe i regnbedet i år, så det vil bli helt ferdig neste sommer. Trappen ved regnbedet skal også settes på plass igjen, og steinhellene rundt hotellet skal komme på plass, sier Schonhowd.

– Det skal bli finere enn det var før vi begynte her, sier Trond Liane, prosjektleder i Statsbygg.

NYVINNING

Flere av teknikkene som er utviklet i arbeidet med å redde Bryggen kan tas i bruk i andre middelalderbyer.

– Ja, ikke bare i middelalderbyer, faktisk, men også andre steder der man har problemer med setningsskader, forteller prosjektleder i Statsbygg Trond Liane.

Fagfolk fra mange ulike disipliner og land har vært i sving for å løse problemene på Bryggen.

– Vi har hjelp av eksperter fra Nederland og Danmark, og vi har blant annet arkeologer, geologer, kjemikere og hydrologer i sving, forteller Iver Schonhowd hos Riksantikvaren.

Arbeidet karakteriseres som kunnskapsutvikling, der de underveis har utviklet nye metoder både for å løse det akutte problemet, men også finne gode, miljøvennlige løsninger som varer.

– Regnbedet er et slikt eksempel, sier Schonhowd.

Etter ferdigstilling av prosjektet neste sommer skal det drives grundig overvåking av grunnvannstanden fem år fremover. En viss overvåking vil være nødvendig i all overskuelig fremtid.

Artikkeltags