Bryggen synker ikke lenger

Trehusene på Bryggen har fått store setningsskader som følge av at grunnvannet har sunket 1,5 meter de siste 25 til 30 årene. Nå er grunnen under stabilisert. - Trehusene vil nok fortsatt kunne være utsatt for setningsskader, men da skyldes det alder og råte. Det går an å reparere, og nå som grunnen er stabil er det ikke ytre påvirkning som vil forskyve husene, sier fagdirektør Iver Schonhowd hos Riksantikvaren

Trehusene på Bryggen har fått store setningsskader som følge av at grunnvannet har sunket 1,5 meter de siste 25 til 30 årene. Nå er grunnen under stabilisert. - Trehusene vil nok fortsatt kunne være utsatt for setningsskader, men da skyldes det alder og råte. Det går an å reparere, og nå som grunnen er stabil er det ikke ytre påvirkning som vil forskyve husene, sier fagdirektør Iver Schonhowd hos Riksantikvaren Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Ferske målinger viser at grunnen under Bryggen har stabilisert seg. Årsaken: Byens eget regnvann.

DEL

– De siste prøvene, som vi fikk inn bare for noen dager siden, viser at vi har klart å stabilisere setningsskadene på Bryggen, og grunnvannet har steget, forteller fagdirektør Iver Schonhowd og arkeolog Jens Rytter hos Riksantikvaren.

For litt over tre år siden fikk de penger til et prosjekt som går ut på å stabilisere grunnen under Bryggen ved å føre vann ned i kulturlagene.

Vann finnes som kjent i overflod i denne byen, og ved en rekke finurlige løsninger føres det naturlige regnvannet tilbake i grunnen, og stabiliserer Verdensarven på samme tid.

– Dette er veldig positive nyheter, sier Schonhowd.

STIGER JEVNT OG TRUTT

BA har omtalt vannprosjektet flere ganger tidligere, og resultatene har også tidligere vært positive. Man har imidlertid vært usikker på om det har vært varige endringer som har blitt målt, og om grunnvannet vil holde seg på plass. Det viser de nye resultatene at det gjør.

–Vi har tre ulike parametere vi måler for å se resultatene, forteller Schonhowd.

– Vi ser på grunnvannsnivået, setningene og vannkvaliteten.

I området like bak de historiske trehusene har de nå oppnådd målene, som er maks en millimeter setningsforskyving i året.

– I området nedenfor Schjøtstuene er vi ikke helt i mål, så der har vi fortsatt en jobb å gjøre. Det kan komme av at det er hellende terreng, sier arkeolog Rytter.

eGrunnvannsnivået, som er årsaken til at Bryggen begynte å synke i utgangspunktet, stiger jevnt og trutt over hele området.

– Vi ser også at det vi kaller umettet sone, som er den delen av kulturlagene som ikke dekkes av grunnvann, blir stadig mindre, sier Rytter.

Vannkvaliteten måles for å se om det er tegn på at vannet strømmer gjennom, eller om det blir liggende i ro, slik man ønsker. De nyeste prøvene fra kjemikere viser at det er mindre strømming enn før.

VANN FRA MARIAKIRKEN

Fortsatt er en del av vannet som tilføres grunnen drikkevann. Målet er at det på sikt kun skal være regnvann.

I disse dager jobber kommunen med å finne en måte å føre vann fra andre siden av Øvregatene inn i Bryggeparken og ned i regnbedene som er anlagt der. I utgangspunktet trodde man at det var nødvendig å stenge gaten mens man gravde opp en grøft, men nå utforskes muligheten å borre gjennom bakken fra nedsiden.

– De må bare finne en måte å gjøre det på uten å ødelegge verken kulturlag eller vannledninger, forklarer Rytter.

Regnvann fra taket på Mariakirken har vist seg å være et velkomment tilskudd, som samtidig løste problemet med hvor vannet skulle gjøres av.

Målinger av grunnen vil fortsette i årene fremover for å overvåke effekten. Ifølge Schonhowd tar de sikte på å legge frem en sluttrapport rundt årsskiftet neste år.

– Metoden vi har brukt har vekket internasjonal oppmerksomhet. Å føre overflødig vann ned i bakken brukes andre steder også, men forskjellen her er at vi både løser et fremtidig klimaskapt problem, og redder verdensarv samtidig.

Artikkeltags