EFTA-domstolen i Luxembourg slo i oktober 2015 fast at det mellom 2009 til 2012 har vært for høye nivåer av skadelig forurensning både på Østlandet, Vestlandet og i Midt-Norge.

– Norge har ikke innfridd forpliktelsene sine, heter det i kjennelsen som feller Norge for brudd på EU-direktivet om luftkvalitet.

Det var EFTAs vaktbikkje, ESA, som klaget Norge inn for domstolen etter gjentatte oppfordringer om å iverksette tiltak. Dette gjelder periode 2009 til 2012, da det var den rødgrønne regjeringen som satt med makten i Norge.

I et brev fra den rødgrønne-regjeringen til EFTA Surveillance Authority (ESA), datert til 1. juli 2013, søker de om å få utsatt datoen for når Norge måtte nå kravene i EUs luftkvalitetsdirektiv.

Søknaden ble avslått, med unntak av for Bergen, som fikk innvilget utsatt frist til 2015.

– De står til ansvar for sine velgere

– Det er alltid litt pinlig med politikere som bruker store ord, når de selv ikke har klart å gjennomføre tiltak tidsnok. Norge ble dømt av EFTA-domstolen på grunn av den forrige regjeringens mangel på handlekraft, så de burde jo gått litt mer stille i dørene, sier Frølich til BA.

Han mener dagens regjering har foreslått mye bra, og at stortingsflertallet i tillegg har åpnet for enda flere tiltak.

– Nå begynner byenes verktøykasse virkelig å fylle seg opp. Det er selvfølgelig noen av tiltakene som vi i Høyre ikke liker like godt, men vi mener lokale myndigheter bør ha mulighet til å velge dem, dersom de mener det kan løse situasjonen. De står til ansvar for sine velgere, dersom de misbruker tiltakene, sier Frølich.

– Hva mener du om kravene det nye byrådet i Bergen stiller til tiltak rundt luftforurensning?

– Det er bred enighet om mange av tiltakene. Sånne krav blir ofte et politisk skuespill, fordi mye egentlig kan innføres allerede. Nå er det meste opp til bystyret, og ikke Stortinget og regjeringen, slik det var før. Det vil også komme flere tiltak fra regjeringen, uavhengig av hva som kreves, sier stortingsrepresentanten.

Sendte brev til statsministeren

Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) sendte onsdag forrige uke et brev til statsminister Erna Solberg, sendte onsdag forrige uke et brev til statsminister Erna Solberg, hvor han skriver at han ønsker flere tiltak på dager med høy luftforurensning. Schjelderup nevner også en rekke punkter med forslag til tiltak Bergen kommune vil ha innført.

– Nå håper jeg hun griper ballen som bergenser, og gir en klar melding til regjeringen sin om den helseskadelige luften flere norske byer opplever, sa byrådsleder Harald Schjelderup.

Dette skjedde dagen etter at avgjørelsen om datokjøring i Bergen ble gjort.

Tar problemstillingen på alvor

Fredag kom svaret fra statsministeren, og hun skriver blant annet følgende:

«Som bergenser kjenner jeg godt til hvordan dette problemet skaper utfordringer i hverdagen for mange av byens innbyggere. Helseproblemene som følger med forurensning gir grunn til alvorlig bekymring».

Solberg forsikrer byrådslederen i Bergen om at regjeringen tar problemstillingen på alvor, og skriver at de har hatt god dialog med det tidligere byrådet om disse problemstillingene.

I brevet redegjør hun først for de eksisterende tiltakene, og senere for nye tiltak det nå jobbes med.

Nye virkemidler

Etter domfellelsen igangsatte Høyre/Frp-regjeringen flere initiativ for å utvide kommunenes handlingsrom ytterligere.

Det mangler i dag hjemmel til å innføre lavutslippssoner med gebyrløsninger. Statsminister Solberg informerer i brevet til byrådslederen at arbeid pågår med å vurdere dette nærmere.

Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet utrede de tekniske mulighetene for miljødifferensiering gjennom AutoPass-systemet. Arbeidet skal ha prioritet i regjeringen, men det er foreløpig uklart når en slik løsning eventuelt kan iverksettes.

Det jobbes også med en lovendring for å videreutvikle et felles trafikantbetalingssystem i by, der hensikten vil være å samle de ulike regelverkene for trafikantbetaling i ett rettslig grunnlag, skriver Solberg.

Også forslag om at løyvemyndighetene kan stille lav- eller nullutslippskrav til drosjer har vært på høring høsten 2015, og skal snart behandles i regjeringen.