Den giftige sannheten om Vågen

Under havoverflaten i Vågen skjuler det 240 tonn med giftige stoffer. Miljøgiftene har hopet seg opp over flere år, og må fjernes eller dekkes til for at de ikke skal spre seg videre i næringskjeden.

Under havoverflaten i Vågen skjuler det 240 tonn med giftige stoffer. Miljøgiftene har hopet seg opp over flere år, og må fjernes eller dekkes til for at de ikke skal spre seg videre i næringskjeden. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Vågen er sterkt forurenset. Ifølge en rapport ligger det 89 tonn med bly og 152 tonn med sink på havbunnen i området.

DEL

I flere tiår har den blytunge og giftige sannheten under havoverflaten i Vågen vært et faktum. Havbunnen i området er sterkt forurenset.

Nå har en prosjektgruppe ledet av klimaseksjonen i Bergen kommune kommet frem til konkrete miljømål for området, samtidig som de har estimert hvor store mengder miljøgifter som faktisk ligger på bunnen.

– Etter flere år med prøvetakinger vet vi mye. I tillegg finnes det utallige eldre rapporter. Det viktigste nå, er å få stoppet spredningen, sier Per Vikse, leder for prosjektgruppen og seniorrådgiver ved klimaseksjonen.

HELSEMESSIG RISIKO

Totalt er det elleve miljøgifter på listen.

To av dem er bly og sink. Ifølge rapporten er det estimert å være hele 89 tonn av førstnevnte.

Noe som ville ha krevd tre til fire semitrailere å transportere, ifølge et transportfirma Bergensavisen har snakket med.

Av sistnevnte, nemlig sink, er det 152 tonn.

Beregningene er basert på at det er 240 000 tonn med forurenset sediment i området.

– Gamle synder. Det er det som er grunnen til at forurensningen har skjedd. Stoffer som nå er forbudt har havnet i jorden, som deretter lekker ut i Vågen. Etter lang tid har dette hopet seg opp, sier Per Vikse.

Målingene viser også at det er 1,5 tonn med kvikksølv, 62 tonn kobber og fire tonn arsen på havbunnen.

Det er også funnet spor av det nå forbudte industrikjemikaliet PCB og PAH. Disse to stoffene, i tillegg til kvikksølv, medfører en betydelig helserisiko for mennesker.

– Det er dette som er de viktigste stoffene å få stoppet spredningen av. Jo lengre tid det går, jo større sjanse er det for at dette sprer seg videre i næringskjeden, sier Vikse.

Mattilsynet har utarbeidet kostholdsråd for bergensområdet.

Blant annet bør man ikke spis fisk fanget i området rundt Haakonsvern innenfor linjen Bogøya – Knappen.

Det er først og fremst gjennom fisk og sjømat at mennesker kan ta skade.

– Det hadde ikke vært farlig å ta en dukkert i Vågen hver dag. Forurensingen ligger nede i grunnen, sier han.

997 ÅR

Det foreslås å mudre, eller fjerne, forurenset sediment.

Noen steder vil det være aktuelt å dekke det til. Andre steder, blant annet helt innerst i Vågen, er ingen av disse tiltakene aktuell på grunn av viktige marinarkeologiske verdier.

Men uten tiltak vil det ta lang tid før miljøgiftene er borte.

Med en jevn spredning vil det ifølge prosjektgruppen ta 997 år før for eksempel alt blyet er borte. Estimert tid før alt av krom er vekk, er satt til 1516 år.

Per Vikse forteller at kilden til stoffene varierer.

– Kvikksølv ble brukt i fyllinger av tannleger. PCB ble tidligere brukt i blant annet maling. Bly ble brukt til å tette pipene med. Etter flere bybranner har dette endt opp i grunnen.

MÅ STOPPE SPREDNINGEN

Bystyret vedtok i 2013 at det må utføres tiltak i hele Vågen og Puddefjorden. Dette må til for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter. Utarbeidelsen av miljømålene er en del av forarbeidet.

Et av de anbefalte tiltakene er å stoppe spredningen av miljøgifter med 80 prosent. Å nå dette målet vil ifølge rapporten koste 160 millioner kroner, hvorav 15 millioner kroner vil gå til arkeologi.

Det legges opp til at staten skal finansiere opptil 75 prosent av arbeidet. Restbeløpet må kommunen, Havnevesenet og utbyggere betale.

– Vi er klare til å starte arbeidet. Nå ligger det i politikernes hender. Det avhenger også av at vi får økonomisk støtte fra staten, sier seniorrådgiveren.

Hele Vågen er påvirket av skipstrafikk, og sedimentene er utsatt for propelloppvirvling.

Risikovurderingen viser at oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk og tidevann er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter.

FRA NYTTE TIL FARE

Jarle Klungsøyr fra Havforskningsinstituttet forteller at det er utrolig vanskelig å få miljøgiftene helt vekk.

– Men man kan få det ned på et akseptabelt nivå, slik at man for eksempel kan spise alt av sjømat igjen, sier Jarle Klungsøyr.

I 2012 tok instituttet del i et seminar vedrørende forurensingen i Vågen under klimauken, hvor de blant annet holdt et faglig innlegg.

– Stoffene som opprinnelig ble ansett som nyttige for oss mennesker har nå blitt et farlig problem for miljøet, sier Jarle Klungsøyr.

Han forteller at opprydningsarbeidet som må til vil være komplisert.

– Vågen er et arkeologisk interessant område. Med dette i bunn må man finne den beste måten å håndtere dette problemet på, og det vil være en komplisert prosess, sier forskeren.

– Her blir det viktig med en helhetlig tilnærming, sier forskeren.

– PÅVIRKER MILJØET

Båttrafikken er ifølge ham også en kilde til noen av miljøgiftene, i tillegg til de gamle stoffene som siger ned i havet.

– Stoffer fra oljekomponenter kan bli liggende igjen. I tillegg er noen båter behandlet med antigro-midler på utsiden. Når noe skal stoppe vekst, akkurat som det heter i navnet, er det enkelt å forstå at dette kan påvirke miljøet, sier han.

Han tror Bergen kommune kommer til å ta tak i problemene, og at de vet at det haster.

– For meg virker det som om dette er problem de anser som betydelig, og som de har planer om å ta tak i innen de neste årene, sier Klungsøyr.

Artikkeltags