– 1. mai ble innstiftet i 1889. I jul og påske feirer vi noe som skjedde for over 2000 år siden. Vi kan godt snakke om hva som er gammeldags, sier Mikkel Grüner (40).

ARRESTERT SOM 14-ÅRING

1.mai rager høyere enn alle andre høytidsdager for ham og samboeren Sara Bell.

– Jeg er oppvokst med at 1. mai og 8. mars, 1. mai og 17. mai var likestilte, sier Sara.

Selv om hun bare er 37 år gammel, har hun et langt liv som aksjonist og husokkupant bak seg. Hun hadde sin første anarkist-A på skolesekken som 15-åring, men allerede året før ble hun arrestert for første gang – under en aksjon mot Frp-leder Carl I. Hagen på Torgallmenningen.

– Han fikk visst noen egg på seg, smiler hun.

Siden er det blitt roligere, selv om hun fortsatt er uredd og slagkraftig.

– INNPAKKET I BOBLEPLAST

Begge er aktive på venstresiden. Han som politisk nestleder i Bergen SV, hun som leder i Fagforbundet i Bergen.

– Så lenge et menneske må jobbe et helt liv uten å ha råd til å eie noe, mens andre er født privilegerte, er det nødvendig å kjempe for rettferdighet, er de to enige om.

De er ikke med på at de er misunnelige og klager for mye.

– Det er dem som har et liv innpakket i bobleplast som syter. De klager hele tiden. Nå har de klaget seg helt inn i regjeringskontorene, sier Mikkel.

VET HVA SV-LUNSJ ER

Når han ikke driver med politikk, jobber han som tekstforfatter, journalist og illustratør. Sara er miljøarbeider hos Bufetat når hun ikke er fagforeningsleder.

Sammen har de Bella (4) og Falk (7) som fyker rundt oss på den fine uteplassen ved miljøhusene i Løvåsbakken, der de bor.

De vet ikke sikkert i hvilken grad barna skal være med 1. mai. Noen ganger har foreldrene så mange oppgaver at barna er hos Mikkels foreldre.

– Men i alle fall Falk vet hva en SV-lunsj er. Han er stor nok til å ha en grunnleggende forståelse for at alle er like mye verdt, men at mange er fattige fordi noen er rike, sier Mikkel.

Han kom til Norge som 16-åring i 1989 – før han møtte Sara.

OMFLAKKENDE

– Det var ikke hun som fikk meg til Norge, men omvendt, sier Mikkel – for Sara hadde en svært omflakkende ungdomstid.

Selv om Mikkel har bodd lenger i Norge enn i Danmark snakker han fortsatt dansk. Som sin samboer har også han bakgrunn som anarkist og aksjonist.

– Selv om jeg er stolt og lojal SV-medlem, blir jeg glad når jeg ser de partiløse anarkistene veive med sine svarte og røde faner 1. mai, sier han.

Han sier det sentrale i hans politiske overbevisning er troen på enkeltmenneskets frihet.

–Jeg er mot undertrykkelse, enten det er fra staten eller kapitalkreftene, sier han.

–Er staten undertrykkende?

– Alle samfunn der mennesker blir veid og kontrollert ut fra samfunnsklasse er undertrykkende.

–Er det viktig hvilke paroler dere går bak 1. mai?

– Ja, svarer de begge kontant.

Sara skal gå med Fagforbundet, men vet ikke helt om det blir med krav om å åpne blokaden av Gaza eller for flere hele faste stillinger her hjemme.

Mikkel pleier å gå under Palestina-paroler, men lurer på om han skal gå under parolen mot reservasjonsrett i år.

– Noen sier denne kampen er vunnet, men fortsatt har ikke regjeringen sagt hva de egentlig vil, sier Mikkel.

–Jeg beholder de røde strømpene på til vi hører hva de kommer med, supplerer Sara.