Lørdag ble Reidun Skoge forskrekket da hun så hva som lå i postkassen. Et flygeblad fra organisasjonen Motstandsbevegelsen erklærte at Skoges nabolag var en nasjonalsosialistisk sone og annonserte at organisasjonen var blitt etablert i området.
– Jeg blir provosert når jeg ser dette. Dette er ikke noen nasjonalsosialistisk sone, erklærer Skoge.
Skoge reagerte først med en kombinasjon av overraskelse og skuffelse over at folk gir uttrykk for holdninger som er åpenbart nynazistiske. Flygebladet oppsummerer noen av organisasjonens målsettinger, blant annet «repatriering av ikke-europeiske innvandrere til Norge», med andre ord å tvinge ikke-europeiske innvandrere til å forlate landet.
– Vi har naboer som har bakgrunn utenfor Europa. De er like velkomne her som alle andre, slår Skoge fast.
– Jeg synes det er særlig respektløst å komme med dette nå, samtidig som vi markerer at det er 75 år siden Norge ble okkupert av nazistene. Det bor også flere eldre her som husker krigen, sier Skoge.
Kan få tragiske utfall
I mars omtalte BT beboere på Sandsli som reagerte på det samme flygebladet. I 2012 ble lignende flygeblader delt ut i Olsvik. I tillegg har organisasjonens plakater blitt klistret opp ved videregående skoler og andre steder i bymiljøet. Selv om mange blir støtt av det nynazistiske budskapet, er innholdet innenfor ytringsfrihetens grenser, har politiet uttalt til BT.
– Jeg tror ikke dette har noen slagkraft. Likevel er det viktig å markere avstand og ikke være likegyldig. Det kan straffe seg senere, sier Skoge.
Hun frykter at slike holdninger da får bre om seg i det skjulte. Hun viser til erfaringer fra rasistisk motivert hatkriminalitet som drapet på Arve Beheim Karlsen i Sogndal i 1999 og Benjamin-drapet i Oslo i 2001. 22. juli viser mer tydelig enn noe hvilke tragedier ekstreme, hatefulle holdninger kan føre til. Skoge mener at det er nødvendig å møte hatefulle og nynazistiske ytringer med bevisste holdninger til motsvar.
– Det er viktig å snakke med de unge. De har ikke den samme historiekunnskapen som de eldre har. En må snakke med ungene hjemme og være tydelige og gode rollemodeller. Jeg tror ikke slike grumsete holdninger noen gang vil forsvinne helt, men de må ikke få fotfeste, sier Skoge.
Voldsøkning i høyreekstreme miljøer
PST peker på en økt risiko for hevnaksjoner og voldsspiraler ettersom ulike ekstreme miljøer vokser etter påvirkning fra utlandet.
Forskning viser også at det har vært en økning i høyreekstrem vold i Sverige og Finland de siste årene. Det er nettopp disse landene Motstandsbevegelsen henter sin inspirasjon fra. Militante høyreekstremister i Sverige har de siste årene vært involvert i flere drap på utlendinger og politiske aktivister med motsatt syn av dem selv, og Klas Lund, lederen i Svenska motståndsrörelsen som den norske motstandsbevegelsen har sitt utspring i, er selv dømt for drap.
– Nasjonalsosialismen er en voldsideologi. Enhver organisasjon som slutter seg til denne ideologien har et potensial for vold, sier Øyvind Strømmen, journalist og forfatter med inngående kunnskap om både høyre- og venstreekstreme miljøer i Norden.
Et lite og marginalt miljø
Ifølge Strømmen er Motstandsbevegelsen en liten organisasjon med 15–20 aktive medlemmer i Norge.
– Det er en svak organisasjon, slik nynazistiske organisasjoner har vært lenge. Selv om det kan se ut til å være en oppsving i organisasjonen er det en oppsving fra nærmest ingenting. Det er viktig å ikke overvurdere organisasjoner som denne, sier Strømmen.
På tross av dette ser Strømmen likevel på organisasjonen som et samfunnsproblem. Både i Norge og i nabolandene har organisasjonen vært involvert i voldelige sammenstøt med meningsmotstandere på ytterste venstrefløy de siste årene.
– Organisasjonen kan først og fremst utgjøre en trussel mot folk på ytre venstrekant, og det mest aktuelle voldsscenarioet er mellom ytterfløyene. Da kan vi frykte en situasjon som vi hadde på 90-tallet med jevnlige sammenstøt og eskalerende voldsbruk, sier Strømmen.
Ødelegger liv
Strømmens største bekymring er likevel den ødeleggende effekten slike organisasjoner kan ha på dets medlemmer. Særlig bekymret er han for unge som blir rekruttert inn i miljøet ut fra et behov for sosialt fellesskap.
– Min bekymring rundt nynazistiske miljøer er at de i høyeste grad utgjør en fare for dem som blir trukket inn i miljøene. Folk får skakkjørt livene sine, og det ødelegger deres egne muligheter videre i livet, sier Strømmen.
Når det gjelder politisk motivert vold i Norge mener Strømmen det er med naturlig å se på det som skjer i form av uorganisert vold på byen.
– Det er viktig å se på de bredere og folkelige fordommene. Det er et vel så stort og reelt problem som et bitte lite nynazistisk miljø, sier Strømmen.
Et lite og marginalt miljø
Ifølge Strømmen er Motstandsbevegelsen en liten organisasjon med 15-20 aktive medlemmer i Norge.
– Det er en svak organisasjon, slik nynazistiske organisasjoner har vært lenge. Selv om det kan se ut til å være en oppsving i organisasjonen er det en oppsving fra nærmest ingenting. Det er viktig å ikke overvurdere organisasjoner som denne, sier Strømmen.
På tross av dette ser Strømmen likevel på organisasjonen som et samfunnsproblem. Både i Norge og i nabolandene har organisasjonen vært involvert i voldelige sammenstøt med meningsmotstandere på ytterste venstrefløy de siste årene.
– Organisasjonen kan først og fremst utgjøre en trussel mot folk på ytre venstrekant, og det mest aktuelle voldsscenarioet er mellom ytterfløyene. Da kan vi frykte en situasjon som vi hadde på 90-tallet med jevnlige sammenstøt og eskalerende voldsbruk. Det er dette vi har sett tendenser til i Sverige den siste tiden, sier Strømmen.
Ødelegger liv
Strømmens største bekymring er likevel den ødeleggende effekten slike organisasjoner kan ha på dets medlemmer. Særlig bekymret er han for unge som blir rekruttert inn i miljøet ut fra et behov for sosialt fellesskap.
– Min bekymring rundt nynazistiske miljøer er at de i høyeste grad utgjør en fare for dem som blir trukket inn i miljøene. Folk får skakkjørt livene sine, og det ødelegger deres egne muligheter videre i livet, sier Strømmen.
Når det gjelder politisk motivert vold i Norge mener Strømmen det er med naturlig å se på det som skjer i form av uorganisert vold på byen.
– Det er viktig å se på de bredere og folkelige fordommene. Det er et vel så stort og reelt problem som et bittelite nynazistisk miljø, sier Strømmen.
Ingen grunn til frykt
Haakon Forwald er lederen i Motstandsbevegelsen i Norge. Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av organisasjonen som en trussel mot samfunnet.
– Folk har absolutt ingen grunn til å frykte Motstandsbevegelsen. Vi fører frem hva vi står for på fredelig vis og tillater kun vold i selvforsvar. Når vi sprer våre budskap offentlig kommer de venstreekstreme og går til angrep. Selvforsvar er helt naturlig når man blir angrepet når man på lovlig vis sprer sitt politiske syn, sier Forwald.
Ifølge Forwald oppmuntrer organisasjonen ikke sine medlemmer til å begå voldshandlinger eller mord. Kriminelle handlinger som ikke er rettferdiggjort i organisasjonens ideologi er ifølge Forwald utkastelsesgrunn.
– Bot for rasisme, eller at man handler i selvforsvar, gjelder selvsagt ikke, sier Forwald.
«Hollywood-nazisme»
Hvor stor organisasjonen er i Norge og i Bergen vil Forwald ikke kommentere. Han mener mange har et feil bilde av hva organisasjonen står for.
– Vårt syn og vår politikk kan bli oppfattet som radikal, og mye av grunnen til det er at folk har et feil bilde av det vi står for. Vi blir omtalt som en Hollywood-nazisme med hat, folkemord og trakassering av innvandrere. Det er så langt fra sannheten som det går an. Vi vil verne om vår kultur og vår rase. Det handler ikke om forakt mot andre, hevder Forwald.
Likevel står han ved organisasjonens målsetting om å tvangsflytte ikke-europeiske utlendinger ut av landet.
– De som føler seg krenket av dette vil også innse på sikt at dette vil være til det beste, sier Forwald.