– Det er veldig mange som forveksler oss med gartnere. Det er vi ikke, sier anleggsgartner Gunn Hosøy bestemt.

– Vi bruker kanskje til sammen en uke i året på å plante blomster. Resten av tiden er det langt mer fysisk arbeid vi holder på med.

I går fikk bransjen bevist dette for elevene på Stend videregående, da det store tuntreet på skolen ble felt rett foran øynene på dem.

SLITER MED REKRUTTERINGEN

Anleggsgartnerbransjen har i lengre tid slitt med rekrutteringen. Men i skolebruksplanen til fylkeskommunen for de videregående skolene ble det åpnet for at Stend videregående kan få opprette en anleggsgartnerlinje, og i det ser bransjen nye muligheter.

I april i fjor undertegnet kunnskapsminister Kristin Halvorsen en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet, hvor målet er å skape 20 prosent flere lærlingeplasser innen 2015. Tirsdag fulgte anleggsgartnerbransjen i Bergen opp initiativet, og inngikk en samfunnskontrakt med Stend videregående.

Vi håper å kunne starte opp en toårig anleggsgartnerlinje til høsten neste år, sier assisterende rektor på Stend, Magnus Vaktskjold, til BA.

I dag har skolen en ettårig naturbruklinje, som har ført noen elever inn i lære som anleggsgartner, da med en treårig læretid. Men rekrutteringen har vært sporadisk, og det er dette både de og bransjen håper samfunnskontrakten skal rette på.

– Hele anleggsgartnerbransjen i Bergen går sammen om dette, det er ganske unikt, sier Geir Boge hos opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).

Samtidig som kontrakten ble inngått, ble det store tuntreet på Stend felt. Blodlønnen, som lenge har vært klar for felling, fikk æren av å markere innledning på samarbeidet.

– MÅ TRIVES UTENDØRS

Erlend B. Nepstad (23) er lærling på tredje året hos anleggsgartner Svein Boasson AS.

Han kom inn i yrket ved en tilfeldighet, da han ble tilbudt en læreplass etter ett år på byggfag i Knarvik. I august tar han fagbrev, og vil mer enn gjerne fortsette i yrket.

– Jeg visste ikke mye om anleggsbransjen før jeg begynte, sier han.

– Du må for eksempel kunne mye latin, sier han med et smil og peker på blomstene.

Varierte arbeidsoppgaver og muligheten til å være mye utendørs er grunnene til at han falt for yrket. Men aller kjekkeste syns han det er å jobbe på store anlegg.

– Der er det mye maskinkjøring, smiler han når vi lurer på hvorfor.

Både han og arbeidsgiver Gunn forsikrer oss om at dette yrket ikke passer for late mennesker. Bortsett fra det tror de mange kunne hatt glede av det,

– Du må trives utendørs, og gjerne ha estetisk sans. Og det er hardt arbeid, forsikrer Gunn, som selv hevder å ha vært i yrket «alltid».

– Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første, sier hun og smiler.

TRIVES I REGNET

– Det er mange som lurer på om det ikke er slitsomt å måtte være ute i regn og allslags vær. Men det skjønner jeg ikke, sier hun og rister oppgitt på hodet.

– Men dere er vel aller gladest i sol?

– Nei, sier Endre og gnir seg i nakken.

Han er blitt solbrent av de siste dagenes finvær.

– Det er greit med sol, men vi begynner alltid å ønske oss regn igjen. Ellers blir det mye vanning.

– Faktisk er det meste av vær greit, bortsett fra frost, slik vi har hatt i vinter. Da blir det mye stillesitting, skyter Gunn inn.

Mulighetene i yrket er gode, mener hun.

– Det er absolutt plass til flere anleggsgartnere. Vi må si nei til cirka ti oppdrag om dagen, fordi vi ikke har kapasitet, sier hun.