Dette kan bli Bergens radiator

I bergsprekkene under Løvstakken finnes det jordvarme, som forskere fra UiB vil prøve å hente opp og omdanne til en energiressurs.

I bergsprekkene under Løvstakken finnes det jordvarme, som forskere fra UiB vil prøve å hente opp og omdanne til en energiressurs. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Varme fra byfjellene kan brukes til å varme opp byen.

DEL

Varme fra sprekkesystemet i Løvstakken kan brukes til å varme opp bergenserne.

Det skriver Universitetet i Bergen på sine hjemmesider.

Det er forskere fra Uni Research som vil se på hvordan den naturlige jordvarmen som finnes i grunnen kan utnyttes til for eksempel fjernvarme eller til å produsere strøm.

LØVSTAKKEN VARMEST

Forskerne har utført analyser som viser at Løvstakken har de egenskapene som skal til.

Området består av granitt og granittisk gneis med naturlig forhøyet radioaktivitet, som gjør det ekstra varmt i berggrunnen vest for sentrum.

– Vi har utført målinger som viser at bergartene i Løvstakken-massivet har en spesiell evne til å generere varme. Vi har også studert sprekker i bergflater, tunneler og veiskjæringer og funnet ut at disse har potensial for å lede vann som er varmet opp i dypet. Ved å bruke naturlige sprekkesystemer kan vi pumpe kaldt vann ned og få gratis oppvarmet vann tilbake, forklarer førsteamanuensis Atle Rotevatn ved UiB til universitetets eget nettsted.

Sammen med seniorforsker Eivind Bastesen driver han et pilotprosjekt som finansieres av BKK.

VIL DYPERE

Forskerne skal nå finne ut mer om hvordan sprekkene i fjellet kan brukes til å lede varme. Utfordringen er imidlertid å komme dypt nok ned i fjellet.

Det er fra før en 500 meter dyp brønn i Fyllingsdalen, men forskerne ønsker seg en borebrønn som er tre kilometer dyp.

– Drømmen er å få næringslivet med på et spleiselag som kan bidra til å skape en ny, miljøvennlig energikilde for byen, sier Bastesen til nettsidene.

FORNYBAR ENERGI

Forskerne ønsker også å se nærmere på tilsvarende bergarter andre steder på Vestlandet, for eksempel på Sotra, i Øygarden og på Korsneset i Bergen.

– Geotermisk energi er miljøvennlig og fornybar, men svært lite utnyttet på verdensbasis. Norske forskningsmiljøer og næringsliv har solid kunnskap om og teknologi for brønnboring og reservoarstyring på sokkelen. Dette vil være ekstremt nyttig i arbeidet med geotermisk energi og kan bli en etterspurt eksportartikkel, sier Rotevatn til UiBs nettsider.

Artikkeltags