Gå til sidens hovedinnhold

Dømt for drapet på Hilda Feste

Artikkelen er over 8 år gammel

Christian Haugland ble i dag dømt til fengsel i 19 år for drapet på Hilda Feste 1. nyttårsdag. Aktors påstand var 21 år

I bunnen av saken kan du lese sjefredaktør Anders Nylands begrunnelse for hvorfor BA navngir gjerningsmannen.

Haugland dømmes til 19 års fengsel. Han dømmes også til å betale 200 000 kroner i oppreising, 89 000 kroner i erstatning og 49 000 kroner i erstatning for fremtidige utgifter til Hilda Festes etterlatte.

  • Krim

Han har tatt betenkningstid på om han vil anke dommen.

19-åringen er iført en lys genser. Han sitter stort sett og stirrer ned i bordplaten, mens dommer Gunnar R. Torvund leser opp dommen i Nordhordland tingrett for en nesten fullsatt rettssal V1.

Haugland forholder seg rolig. Han ser av og til bort på aktor og tilhørerne.

Han nikker til svar på spørsmål om han har forstått innholdet dommen, etter at den er lest opp.

– EN AV DE MEST ALVORLIGE SAKER SIDEN KRIGEN

Torvund går gjennom de tekniske bevisene og vitneutsagn som retten mener nagler Haugland til ugjerningen.

– Bevisene etterlater ingen tvil. Tiltalte begikk drapet, og han var alene, sier dommeren.

Videre sier dommeren følgende:

– Saken er sannsynligvis en av de mest alvorlige straffesakene etter krigen, med en så ung gjerningsmann.

Han påpeker at den er særlig brutal fordi den rammer en av de eldste innbyggerne i Os.

– Drapet alene ville gitt mellom 16 og 18 år i fengsel, fortsetter Torvund.

– Voldtekten alene er utmålt til seks års fengsel.

Fengselsstraffen settes noe ned på grunn av ung alder. Umodenhet og at han er tidligere ustraffet bidrar også til fradrag. 19-åringen har sittet 297 dager i varetekt. Disse trekkes også fra.

– Det fremstår som uforståelig at en 18-åring kan voldta og drepe en 98-åring, sier Torvund.

Haugland, som var 18 år da Hilda Feste ble drept, har hele tiden hevdet at han ikke husker noe fra drapskvelden. Han hadde drukket sprit, og hevder han fikk blackout.

– Der og da er dette en bevisst handling, selv om det ikke er lagret i tiltaltes langtidsminne, fortsetter Torvund.

DREPT

Hilda Feste ble funnet voldtatt og drept i sin leilighet i Gamleheimshagen på Oshaugen 1. januar 2012. Det var en pleier som fant henne.

Haugland ble pågrepet 21. februar. Han hadde selv vært inne til vitneavhør og frivillig avgitt DNA-prøve. Ifølge politiet er Hauglands DNA og fingeravtrykk funnet hjemme hos offeret, og hennes DNA er funnet hjemme hos den drapsdømte 19-åringen.

DERFOR OFFENTLIGGJØR BA NAVNET

(begrunnelsen er skrevet av BAs sjefredaktør Anders Nyland)

Bergensavisen har funnet det riktig å identifisere den domfelte gjerningsmannens navn.

I Vær varsomplakatens paragraf 4.7 heter det at mediene skal være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Paragrafen slår også fast at det skal vises særlig varsomhet i saker med unge lovovertredere.

BERETTIGET BEHOV

Dersom mediene velger å identifisere gjerningspersoners navn, må dette ifølge Vær varsomplakaten begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

ALVORLIG HANDLING

Etter at den tiltalte i Os-drapssaken fikk en fellende dom i Nordhordland tingrett, har Bergensavisen funnet det berettiget å offentliggjøre hans navn.

Det er primært tiltaltes unge alder som taler mot en identifisering. Sekundært teller hensynet til pårørende, og det faktum at han ikke er gjengangskriminell.

Disse hensynene veier imidlertid ikke opp for den svært alvorlige kriminelle handlingen som er begått. Handlingen kvalifiserer ifølge aktoratet til lovens strengeste straff, 21 års fengsel.

I tillegg er det snakk om en meget spesiell sak, der en ung mann i selvforskyldt rus har voldtatt og drept en eldre kvinne. Saken har vært gjenstand for massiv medieomtale og høy offentlig interesse.

Vær varsomplakatens paragraf 4.7 slår fast at identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

USLADDET TEGNING

Etter en totalvurdering har Bergensavisen kommet til at sakens alvorlighetsgrad og helt spesielle karakter tilsier at gjerningsmannen bør identifiseres for allmennheten.

Av de samme årsakene har vi finnet det riktig å publisere en usladdet tegning fra rettsforhandlingene, der gjerningsmannens ansikt er gjengitt.

Anders Nyland

Sjefredaktør