I Bergen står 123 personer med utviklingshemming på venteliste for få plass i bofellesskap.

En liste enkelte av dem kan bli stående på i årevis.

Kommunen har per dags dato planer om å bygge ett bofellesskap med åtte nye plasser.

Mamma Anne og datteren Anne-Lene Hellem (35) deler ikke bare samme fornavn. De deler også bolig.

Det har de alltid gjort. Nå har Anne-Lene stått på venteliste i over tre år.

– Det hadde vært fint med et eget sted å bo, sier utviklingshemmede Anne-Lene Hellem (35) forsiktig.

– Hvorfor hadde det vært fint, Anne-Lene?

– Jeg har vært hjemme lenge, sier 35-åringen.

EN TØFF HVERDAG

Moren jobber som nattevakt ved Helgeseter i Sædalen. Et hjem for ungdommer og voksne med spesielle behov.

Hun kan ikke jobbe fulltid.

Når datteren kommer hjem fra den tilrettelagte arbeidsplassen må noen være der for å låse opp ytterdøren.

Hun trenger også hjelp til å få i seg mat, få på seg klær, samt til daglig hygiene.

– Jeg må tjene penger om natten, og hjelpe datteren min på dagtid. Anne-Lene er utrolig flink til mange ting, men hun trenger også hjelp. Det er realiteten, forteller Anne.

Men hun er heldigvis ikke alene. Anne-Lene har en stefar som hjelper henne.

Hun har også en yngre bror som bor hjemme.

VENTETID

Moren har engasjert i seg i boligsaken. Hun sitter blant annet i styret i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Bergen (NFU).

– Det siste vi hørte fra kommunen var at det er 100 på venteliste. Hvor Anne-Lene står på den per dags dato aner jeg ikke, sier moren.

Bergen kommune foreslår å kutte 35 millioner kroner i tjenestene til personer med utviklingshemning i den nye økonomiplanen.

Noe Anne Hellem synes er hårreisende.

– Det er helt sprøtt! Om kuttet vil påvirke boligkøen aner jeg ikke, men det skaper i hvert fall ikke større håp, sier hun.

I snitt har 21 utviklingshemmede i Bergen fått bolig de siste årene. Dette kommer av frafall av naturlige årsaker.

– Men listen blir jo ikke kortere. Det kommer nye til på den hvert år, sier Anne.

NOEN Å VÆRE MED

Familien bor på et småbruk på Breistein. Like ved travbanen. Datteren liker hester. Ikke minst ponnier, og de tre kattene i huset.

– Når jeg er hjemme går jeg ofte på turer i skogen alene. Hvis jeg hadde bodd sammen med andre i et bofellesskap kunne vi ha funnet på ting sammen. Det hadde vært kjekt, sier Anne-Lene.

Drømmen er å en gang få bo i Åsane. I nærheten av jobben.

I perioden 2007 til 2011 opprettet kommunen 66 boliger for utviklingshemmede. Deretter sa det brått stopp.

Siden 2011 har antall kommunale bofellesskap stått stille på 89.

Når det nye bofellesskapet åpner i 2016 blir antallet 90.

MÅ TA OPP KAMPEN

De siste årene har flere foreldre gått sammen for å etablere private borettslag.

Kommunen vil deretter vurdere om de skal stå for driften.

En kvalitetsmelding på tjenesteområde for utviklingshemmede fra 2013 viser at totalt 57 personer allerede bor eller kommer til å bo i et slikt bofellesskap. Årlig koster driften av disse private bofellesskapene kommunen omtrent 50 millioner kroner.

– Ikke alle foreldre eller pårørende er såpass ressurssterke at de kan få til noe slikt. Jeg frykter at kommunen bruker av potten som egentlig skulle ha gått til de som står høyere på ventelisten, sier Anne Hellem.

– Kanskje er det enklere å stå for kun driften, uten at de faktisk må bygge boligene. Slik kan de med ressurssterke foreldrene komme foran.

– LUNTEN BLIR KORTERE

Moren har vært gjennom noen tøffe perioder.

– I perioder blir jeg sliten og trist. Samtidig er jeg veldig glad i datteren min. Det er en evig runddans. Jeg vil jo ikke bare hive henne ut av huset. Det er viktig at hun får et trivelig sted å bo. At hun har det bra, sier Anne Hellem tankefullt.

– Men det er klart at lunten min blir kortere, desto mer sliten jeg blir. Ettersom tiden går. Dette påvirker både Anne-Lene og meg. Det er ikke normalt å ha en 30-åring boende hjemme, sier Anne.

De har blitt tildelt et par ekstra avslastningsdøgn i år. Noe Anne setter stor pris på.

– Men jeg må planlegge alt jeg skal gjøre minst et halvt år frem i tid. Man må søke om avlastningsdøgn. Det er lite rom for spontanitet, sier hun.

Kommunen anser at 60 av de 123 søkerne har et reelt behov for bolig i bofellesskap akkurat nå.

De øvrige har søkt tidlig for å sikre seg, har takket nei, eller ville sannsynligvis takke nei til et tilbud akkurat nå, ifølge kommunen.

NFU bemerker derimot på sine nettsider at «Kommunen opplyser at kriteriene for å søke bolig er at du er over 18 år og har diagnosen utviklingshemming. Hvis du søker før du er 18 blir søknaden avvist. Derfor er ventelisten reelle tall i forhold til boligbehovet nå».

– VET AT DET IKKE ER NOK

Det nye bofellesskapet skal totalt ha åtte nye plasser, og kommer til å koste 45 millioner kroner når det står ferdig i 2016. Kommunen leter nå etter egnet tomt.

– Kommunen har gjennom årene bygget mange bolig for utviklingshemmede. Vi er betydelig bedre enn de ti største kommunene i landet vi sammenligner oss med, sier Hilde Onarheim.

Men hun vet at behovet nå er større enn hva som bygges.

– Vi er i gang med å lage en boligmelding. Den skal presenteres neste år. Men vi vet at det ikke er nok med disse åtte plassene. Dessverre har det ikke vært mulig å bevilge flere midler i inneværende økonomiplanperiode

De som ikke har ønsker å vente lager private bofellsskap.

– Prioriteres tjenester som kommunen velger å yte til disse høyere enn å bygge selv?

– Nei, dette er noe som vurderes etter behov. Men kommunen trenger da naturligvis ikke å investere i et nytt bygg, sier helsebyråden.

HAR IKKE MIDLER

Hun synes det er vanskelig å si noe om hvor lang ventetiden er eller burde være.

Byråden forteller at det ikke er budsjettkutt til utviklingshemmede som nå gjøres, men et kutt av overforbruk.

– Men dette skal ikke påvirke boligkøen. Vi ønsker jo at de som ønsker det skal få en bolig, sier hun.

– Dessverre er ikke dette realistisk for alle innen kort tid. Vi kan ikke bruke penger som vi rett og slett ikke har, sier Hilde Onarheim.