Misforstår katters oppførsel, tror de er hjemløse

Denne pusen kom inn til Anicura dyresykehuset Bergen sør denne uken. Den hadde halsbånd på seg og er litt overvektig, så den har med all sannsynlighet en eier. Dyrepleier Ingrid Pettersen sier mange misforstår pratsomme og sosiale katter.

Denne pusen kom inn til Anicura dyresykehuset Bergen sør denne uken. Den hadde halsbånd på seg og er litt overvektig, så den har med all sannsynlighet en eier. Dyrepleier Ingrid Pettersen sier mange misforstår pratsomme og sosiale katter. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Det er mange som misforstår en katt som er sosial og pratsom, og tror det betyr at den har det fælt.

DEL

Det sier Ingrid Pettersen, dyrepleier hos Anicura dyresykehuset Bergen sør.

De opplever at velmenende mennesker plukker med seg katter som de ser i sitt nabolag, fordi de tror kattene er eierløse. De leverer de så inn til veterinær eller en dyrevernsorganisasjon.

Denne uken fikk veterinærklikken på Nordås inn to katter som de tror har eiere. De er friske og velfødde. Den ene hadde sågar på seg halsbånd, og var litt overvektig.

– Den ene katten har vi funnet eieren til, men det er fortsatt en katt som vi ikke vet hvem eier, sier Pettersen.

– Stort problem

Dette er en problemstilling Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland kjenner godt til.

– Det hagler med mail og henvendelser på vakttelefonen, om folk som har funnet en katt som ser hjemløs ut, forteller leder Inger Johanne Graff.

Hun forteller at de ved slike tilfeller alltid spør noen kontrollspørsmål: Ser katten syk ut? Har dere sjekket om den er ID-merket? Har dere snakket med naboer?

– En del folk tenker ikke så langt som at det kan være en katt som for eksempel blir passet av naboen. Hvis en katt er hjemløs, så ser du det som oftest på den, sier Graff.

Hun sier at det lureste man gjør er å først henge opp lapper i nabolaget eller på nærbutikken.

– Gi aldri mat ute

Graff sier at en et problem knyttet til katter der eieren har reist på ferie er hvis naboen, for eksempel, mater katten ute.

– Det skal man aldri gjøre. Da er det andre som spiser opp maten, alt fra pinnsvin til fugler til andre katter.

Tilsvarende, hvis du begynner å gi mat til en katt du ikke kjenner, vil katten ofte ikke gå hjem igjen.

– Når folk først har begynt, kommer katten tilbake. Så ringer de til oss, for de blir ikke kvitt den, sier Graff oppgitt.

Det aller viktigste dyreeierne kan gjøre, ifølge Graff, er å id-merke katten. Da er det fort gjort å finne ut hvem som eier den.

– I disse dager kan id-merking være forskjell mellom liv og død, ettersom en katt uten eier risikerer avliving.

Artikkeltags