Nå er Jan på banen igjen

NÅR MAN BLIR 66: Da gjør man som man vil. Jan Davidsen klarte å sitte i ro halvannet år. Så skulle Pensjonistforbundet ha ny leder ... FOTO: ARNE RISTESUND

NÅR MAN BLIR 66: Da gjør man som man vil. Jan Davidsen klarte å sitte i ro halvannet år. Så skulle Pensjonistforbundet ha ny leder ... FOTO: ARNE RISTESUND

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jan Davidsen klarte å være pensjonist i halvannet år. Så ringte Pensjonistforbundet.

DEL

66-åringen tok ikke lang tid på å bestemme seg.

Men hva med hun der hjemme som hadde gledet seg til endelig å få mannen for seg selv etter 23 år med ukependling?

– Jeg la det frem som om det var spørsmål om en litt-arbeidende styreleder-rolle. Siden har det kommet noen små grynt fra sofaen når jeg har vært noen dager for lenge borte, vedgår Davidsen.

Vil forhandle

Arnabuen, med barndom fra Møhlenpris, har vært heltidstillitsvalgt i hele 28 år. Først i Bergen, så i Oslo.

Nå er han tilbake igjen, men uten den makten han mener pensjonistene burde ha i et samfunn med pågående og økende eldrebølge.

Gjør din plikt og krev din rett, har vært Davidsens rettesnor gjennom livet. Og uttrykket kan utmerket godt overføres til pensjonistene, som har jobbet hele livet, og som nå stiller krav. Men maktmidler er det altså verre med.

Forhandlingsretten forsvant da den nye pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Før kunne pensjonistene anke til Stortinget om de ikke ble enige med staten.

Nå har pensjonistene rett til å «bli hørt» før trygdeoppgjøret fastsettes, men ingen reell mulighet til å presse igjennom krav.

– Vi må få den retten tilbake. Det er ikke klokt at 25 prosent av befolkningen ikke skal være en del av det organiserte samfunnslivet, at vi skal stå med lua i hånden mens de yrkesaktive forhandler, sier han.

«Lenger frem» vil han diskutere om ikke yrkesaktive skal måtte streike på vegne av pensjonistene.

JAN DAVIDSEN

Født 24. juli 1949.

Gift, tre barn, syv barnebarn og et rykende ferskt oldebarn.

Utdannet brannmann, og startet sin fagpolitiske virksomhet i Brannmennenes Fagforening i Norsk Kommuneforbund i Bergen.

Ledet Norsk Kommuneforbund fra 1993 og Fagforbundet fra stiftelsen i 2003, da forbundet ble slått sammen med YS-forbundet Norsk Helse- og Sosialforbund.

Fagforbundet er Norges desidert største fagforbund med over 300 000 medlemmer.

Gikk av som leder i 2013.

Sa samtidig fra seg sentralstyreverv i Ap og styreverv i Amedia.

I fjor ble han leder av Pensjonistforbundet.

220.000 medlemmer

Da det forslaget kom ble det tyst i AP- og LO-familien.

De eldre, derimot, trykket Davidsen til sitt bryst.

Utspillene til 66-åringen førte til at forbundet hans på rappen fikk 300 nye medlemmer.

– Hvor mange er dere nå?

– Noe rundt 222.000. Vi fikk 12.100 nye forleden, sier Davidsen.

Da var det Leif Sande, Davidsens politiske blodsbror i LO-forbundet Industri Energi, som meldte inn sine pensjonistmedlemmer.

Mens Davidsen fortsatt var leder i Fagforbundet, LOs desidert største forbund, tegnet han medlemskap for sine eldre i Pensjonistforbundet.

Han ser det som en utfordring at så mange pensjonister mellom 60 og 70 år ikke er blant hans medlemmer.

– Man blir liksom ikke medlem hos oss før man er 70 år. Det er visst først da man kjenner seg som ordentlig pensjonist, sier han.

Dessuten er det 30.000 uføretrygdede i alle aldre han også gjerne skulle sett på listene sine.

Kjøpekraften går ned

– Pensjonistene er forbannet og føler seg lurt, tordner Jan Davidsen.

Skjønt tordner? Han er mild, vennlig, og nesten insisterende i sin argumentasjon – i motsetning til hans gode venn og tidligere LO-leder, bulldoseren Yngve Hågensen.

Davidsen kan lukke øynene og se i taket, men han er hele tiden nesten uvanlig klar i meldingen sine. Alt blir så enkelt og tilforlatelig når denne mannen snakker.

Som om at det i år kan bli en reell kjøpekraftsnedgang på 0,55 prosent for alderspensjonistene – noe han slett ikke kan like.

– Det blir i så fall andre året med negativ kjøpekraft, sier Davidsen.

Jo da, han er i farten igjen. Tidligere gikk den dyktige maktspilleren for å være blant de mektigste i LO, og dermed i Ap.

Nåværende LO-leder Gerd Kristiansen, har i BA gitt ham æren for at hun kom til topps.

Han satt i Aps sentralstyre og møtte parti – og regjeringstoppene daglig.

Selv ser han på nei-seieren i EU-valget i 1994, dannelsen av Fagforbundet i 2003 og forsvaret for gode og trygge pensjons- og sykelønnsordninger, som de viktigste sakene han har vært med på.

Jævla hysteri

Han sa ja til å stille «langt nede på listen» til Ap i Bergen til kommunevalget. Ikke overraskende ble han kumulert inn i bystyret.

– Hva er den viktigste politiske saken i Bergen?

– Det er å jobbe mot fattigdom. Om vi ikke tar godt vare på dem som har mest bruk for det samfunnet kan gi, gjør vi ikke jobben vår. Å jobbe mot forskjeller er dessuten å jobbe for sosial ro.

– Du gikk ut i BA og ba Ap i Bergen velge SV fremfor Venstre når byrådet skulle settes sammen?

– Ja, men det valget er gjort. Nå får vi se hvordan det går.

– Du har sittet i sentralstyret i Ap. Er du fornøyd med partiet ditt nå?

– Jeg har vært vant til å kunne påvirke, det er litt løgent å være borte fra det. For øvrig vil det ikke være riktig av meg som leder av en partinøytral organisasjon å si noe om dette.

Da vi spør ham om dagens altoverskyggende tema, flyktningkrisen og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp), gløder det litt hos ham.

– Jeg forstår ikke at hun sprer dette jævla hysteriet! Her er 63 millioner mennesker på flukt, og vi vil ikke øke innsatsen mer. Vi klarte det under krigen på Balkan, da kan vi klare det nå også. Det er ikke mer enn dramatisk enn det var da nordmenn emigrerte til USA, sier Davidsen.

Han er bekymret over at uroen eskalerer og er opptatt av at vi må finne bedre og roligere måter å diskutere flyktningkrisen på.

Kameratene

Jan Davidsen er fornøyd med livet han har levd.

– Jeg har vært privilegert, sier han.

Han har sagt fra seg de fleste vervene, men sitter igjen med en styreplass i Fafo og en i Bergen branntekniske forening.

Gjennom vervene sine har han møtt fagforeningsledere – både i inn- og utland.

Han har fortsatt god kontakt med de tidligere LO-lederne Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla og Roar Flåthen. Sistnevnte var han blant annet på Cuba sammen med for et par år siden.

Nå lengter han ikke etter å reise til eksotiske steder lenger. Han har reist nok.

– Jeg drømte om å kjøre Route 66 i USA en gang, men det har ikke blitt tid. Nå har jeg hytten på Tysnes, og jeg har ikke behov for annet.

På hytten kobler han av med å lese krim, biografier og historie når han ikke sysler med sag, hammer og spiker.

Oldefar på tirsdag

Det beste i livet er hjemme, altså. Han er fortsatt betatt av Arna, dit han flyttet i 1977. Her har han alle de tre guttene sine i nabolaget. Han sier de aldri har gitt ham sorger i livet, men derimot syv barnebarn. Og tirsdag fikk herr og fru Davidsen også sitt første oldebarn.

– Arna er et bra sted å vokse opp, og det blir helt fantastisk med ny tunnel til Bergen, sier han.

Han har ambisjoner om å begynne å trene, men får det ikke helt til. Det hender heller han tar seg en tur i nærområdet, men han går ikke i fjellet, og er aldri på sjøen.

– Jeg har hatt det utrolig godt i livet, sier han.

Artikkeltags