En helg midt i Europas nød

Ved suppekjøkkenet i den fattige bydelen Kopli får de fattige mat tre ganger i uken. Da Juleflyet var der, fikk de besøkende julemat.

Ved suppekjøkkenet i den fattige bydelen Kopli får de fattige mat tre ganger i uken. Da Juleflyet var der, fikk de besøkende julemat. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Tallinn, BA: Vi ble med det tradisjonelle Juleflyet på tur til Estlands fattigste.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

BA ble med da Karsten Midtun og SAS sitt julefly tok av fra Gardermoen den første helgen i desember. Turen gikk til Tallinn, og der var både passasjerer og bagasjen deres bestående av julegaver og varme klær, etterlengtet.

I 1985 fikk Midtun ideen om å sende mat og klær til fattige i Europa, og siden den gang har Juleflyet reist fire ganger til Gdansk, 11 ganger til Riga og ti ganger til Tallinn.

TIRSDAG

For BAs del starter forberedelsene til turen noen dager før avreise. Da besøker vi Marianne Haukøy og sønnene Hans-Magnus (11) og Jon-Anders (8) på Sandsli. De pakker julegaver til barnehjemsbarn i Tallinn, og guttene har selv funnet leker på rommene sine som de ønsker å gi bort.

– Det er en ære å få lov til å være med å bidra og gi av vår overflod, sier mamma Haukøy som selv skal være med flyet til Tallinn.

To av tingene som blir med henne i kofferten, er en bamse fra Akvariet som eldstesønnen har vunnet i en friidrettskonkurranse. 12-åringen ønsker at et barn han ikke kjenner skal få glede av bamsen. Han vet at barna moren skal besøke mangler det meste. Kanskje kan en sel fra Akvariet gjøre et fattig barn gladere?

– Det er veldig fint å få hjelpe barn som ikke har det så bra som oss. Egentlig synes jeg at Norge burde dele alle pengene de har, slik at alle land har cirka like mange penger, sier 12-åringen veslevoksent.

Også en Fanatrøye, strikket av Marianne Haukøys mor for omkring 35 år siden, får plass i kofferten som skal til Tallinn. Dens skjebne skal vi komme tilbake til.

FREDAG KL 1400

Gjennom hele året har primus motor og ildsjel Karsten Midtun sendt ut statusmailer til støttespillere av Juleflyet. Den siste uken før avreise blir vi pepret med informasjon og forberedelser. Han gjentar seg selv flere ganger med mantraet: «Dette blir en tur helt utenom det vanlige!»

Det har han selvsagt helt rett i. Allerede ved gaten på Gardermoen blir vi møtt av muntre toner fra deler av SAS sitt janitsjarorkester, gløgg, pepperkaker og sjokolade.

Om bord i flyet et stemningen ganske mange hakk bedre enn på en normal SAS-flyging. Mat og drikke er gratis, og før avgang får vi beskjed om å flytte oss så langt frem i flyet som mulig, bakre del av flyet må brukes til bagasje. Lasterommet er er fullt. Hele 3,5 tonn har de vel 90 passasjerene med seg.

Bare et knapt tonn ble med hjem igjen, resten var gaver til innbyggerne i den estiske hovedstaden.

I tillegg har fire trailere med mat, husholdningsartiker og klær gått i forveien. Hjelpen fra Norge varer hele året for de fattige i Tallinn.

Mange av deltakerne på årets Julefly har vært med på aksjonen i mange år, noen er nye reisende av året. Felles har alle et brennende ønske om å gjøre en forskjell i noens liv, og resultatene av hjelpen Julefly-aksjonen har sendt ned til Tallinn, er formidable.

FREDAG KL. 1915

En time forsinket ankommer to busser med passasjerer og to fulle varebiler med gaver til barna ved Peeteli barnehjem. Ute er det snø og kaldt, inne blir alle varmt tatt imot av spente barn. De synger og danser for hjelperne fra Norge før alle får omvisning på barnehjemmet og en kaffetår i en nyoppusset kjeller.

– Jesus kan ikke komme til jorden for å gi disse barna mat og klær. Han har sendt dere i stedet, sier Mati Sinisaar, mangeårig ildsjel og sjefen ved barnehjemmet.

– Disse barna er glade på grunn av dere.

I kjelleren på barnehjemmet møtes Marianne Haukøy og syv år gamle Diana Samo Falova. Hun lyser opp når hun får spørsmål om hun vil ha selen fra Bergen. Storesøster Anatasija på 11 år snakker godt norsk etter å ha besøkt Norge en rekke ganger og oversetter for den litt beskjedne lillesøsteren.

– Hun ble veldig glad for bamsen, sier hun.

Det ser vi uten å forstå hva hun sier, øynene og smilet røper henne.

Haukøy er også glad. Hun prater litt med jenten før hun blir med sin fostermor hjem. De to jentene bor i fosterhjem, foreldrene tok ikke vare på dem. Alkoholen ble viktigere.

LØRDAG KL. 0915

– Jeg håper det er skikkelig dårlig vær når vi kommer til Kopli. Da kan dere få føle på kroppen hvor jævlig det er der!

Karsten Midtun informerer alle de tilreisende om hva som skal skje denne dagen. Tre busser skal frakte oss til et kvinnefengsel, suppekjøkken, fattigkvarteret Kopli og videre til en stor julefest for fattige i Salme. BA blir med bussen som skal besøke to leiligheter i Kopli og tre barnefamilier i et annet fattig strøk. Vi kler oss opp i dunjakker og ull, ute er det syv minus og kald vind fra Finskebukten.

Kopli er et boligkvarter fra tiden det ble drevet et stort sovjetisk skipsverft på det som faktisk er en nydelig tomt like ved sjøen.

Da Estland ble selvstendig i 1991, ble arbeiderne ved verftet arbeidsledige over natten. Innbyggerne i brakkebyen fikk ikke dra til Russland, og de fikk ikke esttisk statsborgerskap. De fleste ble boende, men nøden krøp dem stadig tettere på livet. Etter hvert forsvant både strøm og vann, og mange av husene har brent.

Mange har dødd i kulde og sult i de mange brakkehusene som i dag er preget av et enormt forfall.

De fleste av barna som bor på Peeteli barnehjem kommer fra Kopli, som med årene har utviklet seg til å bli Tallinns største slumområde.

LØRDAG KL. 1100

Jannecke Riisøen er daglig leder ved Nøstebarn i Bergen. Hun har i mange år sendt ullklær med Juleflyet. I år er hun og datteren selv med for å se hvor klærne havner. Over skulderen har Riisøen slengt en stor plastsekk med varme ulljakker hun deler ut til beboerne i Kopli.

– Det er givende å kunne være med på denne turen, og det er godt å se at hjelpen faktisk kommer helt frem til dem som trenger det mest.

Både Regina og Nicolay (67 den dagen vi var på besøk) som bor sammen på to rom i et falleferdig hus, Alexander (49) med magesår og Angelica, hennes mann Mich, og hennes mor Jelora sammen med lille Maxim på 12 år, får ny ulljakke hos Riisøen.

– Det er slett ikke vi som fortjener ros her, vi deler jo bare av vår overflod. Men Karsten og Mati og alle som jobber med disse menneskene daglig, de fortjener all mulig heder, sier Riisøen ettertenksomt.

Noen og enhver får noe å tenke på mens vi vandrer i det som ligner på en spøkelsesby. Røde skilt på husveggene advarer mot at husene er kondemnert og at man må melde fra til myndighetene dersom man oppdager noen som bor der. Det er ingen som helt vet hvor mange som bor i slumområdet, men de er alle russere og statsløse, fattige og uten fremtidshåp.

– Vi skal jammen ikke klage over noe når vi kommer hjem, sier en av de norske damene i dunjakke og ullue megetsigende når vi finner veien inn igjen i den varme bussen.

LØRDAG KL. 1300

Vi er så vidt innom suppekjøkkenet i Kopli som gir omkring 200-250 mennesker varm mat tre dager i uken. Denne lørdagen er det norske frivillige fra Juleflyet som serverer julemat og gode smil.

Mange på bussen har med seg gaver til de tre familiene vi skal besøke i Øst-Kopli. Der bor det omkring 150 familier i bittesmå blokkhybler uten bad og kjøkken.

Deltakerne har på forhånd fått vite hvor gamle barna i familien er, og hvilke interesser de har, så gavene er tilpasset barnas ønsker og behov.

På ti kvadratmeter i en sliten boligblokk bor Irina med barna Maxim (7) og Diana (9). Når vi kommer, har mor i huset nettopp kastet ut mannen fordi han drikker for mye. Familien får jevnlig støtte fra Peeteli-kirken.

– Det er ikke så lett når jeg ikke får jobb, sier Irina stille.

På sengen står Maxim med nye fotballsko og åpner en sekk med gaver familien har fått fra Norge. I den mørke og kalde gangen utenfor rommet deres henger ledningene hulter i bulter ned fra taket. Slett ikke et sted du vil la ungene dine leke.

– Dette er jo direkte livsfarlig, kommenterer SAS sin informasjonssjef Knut-Morten Johansen.

LØRDAG KL. 1530

Kulturhuset i Salme er full av unger og voksne fra fattige hjem. Omkring 600 mennesker har fått invitasjon til festen. Her får de varm middag, sjokolade fra nissen, underholdning fra scenen og familiepakker med mat til å ta med seg hjem fra festen.

– Ikke la dere «lure» av at de har fine klær på seg. Antakeligvis er dette det eneste de har av fine klær, og de steller seg så godt de kan før denne dagen. Dette er en stor opplevelse for dem.

Karsten Midtun vet godt hva han snakker om, han har i flere år sett nøden på nært hold. Han kjenner skjebnene bak de smilende ansiktene.

Det gjør også Mati Sinisaar. Omtalt av Karsten Midtun som «en engel i to sko», og med et utrettelig pågangsmot og et kall fra Gud om å hjelpe de som ikke klarer å hjelpe seg selv.

– Han har bodd i kloakken, hun bodde syv år i Kopli. Den familien har ikke hatt strøm de siste tre årene, hun bodde på gaten i mange år før hun kom til Peeteli.

Mati peker rundt seg, det er like mange triste skjebner som det er mennesker i lokalet.

– Men vi må ikke glemme at uten den hjelpen de får fra Norge, så hadde livet deres vært mye, mye verre, påpeker han.

Marianne Haukøy har funnet frem til Alliona (26) og hennes to sønner Maxim (3) og Danil (7). Fanatrøyen er perfekt til yngstemann. Alliona har bodd syv år i Peeteli-kirken. Før den tid bodde hun på gaten.

– Jeg har hatt et trist liv. Hadde det ikke vært for alle de gode hjelperne ved Peeteli, hadde jeg fortsatt bodd på gaten, sier hun beskjedent.

Treåringen virker fornøyd med sin nye strikkejakke som garantert varmer bedre enn bomullsgenseren han kom med.

– Alliona har blitt enke to ganger, forteller Mati.

Fedrene til begge sønnene hennes døde av overdose.

Marianne Haukøy er rystet, men glad for at en 35 år gammel Fanatrøye kan komme til nytte i Tallinn.

LØRDAG KL. 2000

Inviterte gjester og alle deltakerne på Juleflyet serveres tradisjonell estisk middag på hotellet i sentrum.

Da gjestene på julefesten i Salme dro fra arrangementet, fikk de med seg familiepakker med mat som skal rekke til jul. Totalt 800 pakker ble delt ut av frivillige fra Juleflyet i Tallinn.

Mens de tilreisende fra Norge pakket seg inn i sine varme klær, tullet de fattige i Tallinn seg inn i sine klær så godt de kunne og tok bena fatt hjemover mot nok en kveld i karrige kår. Det er lett å dvele ved kontrastene ved vår egen hverdag og livene på julefesten, faktum er uansett at de alle får livsnødvendig hjelp fra Norge. Det har de fått i mange år, og de vil fortsette å få det i årene som kommer.

– Vi vet at det nytter, og vi vet at vi utgjør en forskjell, sier en annen av de fantastiske ildsjelene i Peeteli, Solveig Bergsland.

På festen blir for en gangs skyld Karsten Midtun målløs når datteren Lisa Midtun Holen (29) holder en rørende tale og overrekker faren et Nansenpass sammen med en trofast bidragsyter og tidligere kollega til Midtun, Lasse Østervold.

Bak sin fars rygg, har Lisa samlet inn penger og skaffet til veie Nansenpasset.

Nansenpass var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis utstedt av Folkeforbundet til statsløse flyktninger. Passet Midtun fikk, var et originalpass fra 1924 som hadde tilhørt estiske Teodor Pitschugin.

Under talen skimter man en tåre i Midtuns øye.

– For en fantastisk gave. Jeg blir både målløs og rørt, takket Midtun.

Og på festen måtte han finne seg i å motta en solid dose ros fra aksjonens mange støttespillere. Karsten Midtun har virkelig utgjort en forskjell i manges liv gjennom 22 år, og selv om han har proklamert at årets Julefly var historiens siste, overbeviser ikke den pensjonerte flykapteinen veldig når han dagen etter aksjonen sender ut en mail med overskriften «Juleflyet 2013?».

Moralen og lærdommen vi alle tar med oss fra en helg midt i Europas nød må være så enkel og så vanskelig som dette: «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.»

Artikkeltags