Få unge opplever hets på sosiale medier

Den store medieundersøkelsen ble presentert på Nordiske Mediedager i Grieghallen. Fra venstre: Frank Aarebrot (UIB), Arill Riise (TV 2),  Bernt Olufsen (Schibsted), Mathias Fischer (Bergens Tidende) og Jette F. Christensen (Ap).

Den store medieundersøkelsen ble presentert på Nordiske Mediedager i Grieghallen. Fra venstre: Frank Aarebrot (UIB), Arill Riise (TV 2), Bernt Olufsen (Schibsted), Mathias Fischer (Bergens Tidende) og Jette F. Christensen (Ap). Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

14 prosent av unge mellom 16-25 år opplever digital mobbing.Verre er det for norske redaktører der nesten en av fire blir hetset.

DEL

Torsdag formiddag presenterte professor Frank Aarebrot, slik han gjør hvert år, den store medieundersøkelsen under Nordiske Mediedager.

I år har medieundersøkelsen rettet et spesielt søkelys på ungdommens holdninger til mediebruk og sosiale medier.

– FOLK BLIR IKKE HETSET

I undersøkelsen kommet frem at bare 14 prosent av ungdom opplever å bli hetset i sosiale medier.

Bare fem prosent av befolkningen for øvrig oppgir at de blir mobbing digitalt.

– Hovedbildet er at folk ikke blir hetset på sosiale medier i særlig grad. Det er ikke et så stort samfunnsproblem som det gjerne blir fremstilt som, sier Aarebrot.

Han antyder at grunnen til at dette blir slått opp er fordi det er så mange redaktører som opplever hets på sosiale medier. Hele 38 prosent av de spurte redaktørene svarer at de har opplevd digital mobbing.

TRE AV FIRE UNGE FORETREKKER NETTMEDIER

Det første spørsmålet i medieundersøkelsen er: «Hvilket medium dekker dine interesser best» og svaralternativene er: trykte medier, etermediene, nettmediene.

I gruppen ungdom 16-25 år svarer 5 prosent «trykte medier», 18 prosent «etermediene» og 75 prosent «nettmediene».

Og for å sammenligne: I gruppen publikum over 25 år svarer 22 prosent «trykte medier», 34 prosent «etermediene» og 42 prosent «nettmediene».

– DROPP SLUTTPAKKER TIL JOURNALISTENE

– Resultatene viser også at ungdom vil ha nettnyheter fra mediehusene. 74 prosent av de unge bruker nettutgavene til mediehusene når de vil ha nyheter, ikke sosiale medier. Det viser at behovet for journalistisk redigerte saker er like sterke for ungdom som for de over 25. Dette er en av de sterkeste utslagene av denne undersøkelsen, sier Aarebrot.

Han advarer derfor mot å gi for mange journalister sluttpakker, til applaus og latter fra salen.

– Unge leser nyheter. Det er svært viktig å huske på. Men det evige jaget etter å gjøre papiravisen attraktiv for de unge, tror jeg vi kan gi opp, sier tidligere Venstre-politiker, nå debattjournalist i Bergens Tidende, Mathias Fischer.

Han satt i panelet sammen med blant stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap), politisk redaktør Marie Simonsen og redaktør Bernt Olufsen i Schibsted Media Group.

ERNA HAR IKKE EN SJANSE HOS JOURNALISTENE

I medieundersøkelsen kommer det også frem hvordan Stortinget ville sett ut hvis bare journalister eller redaktører hadde stemmerett.

Medieundersøkelsen i fjor viste at norske journalister og redaktører ønsket at Jens Stoltenberg skulle fortsette i statsministerstolen etter høstens valg, mens flertallet i folket ønsket seg Erna Solberg.

Årets undersøkelse viser at journalistenes stemmerett vil gi et rød-grønt flertall i Stortinget.

DE GRØNNE FAVORITT

– Overraskelsen er vel at Miljøpartiet De Grønne (MDG) får hele 17 representanter på Stortinget. Det vil si at en av åtte journalister er tilhenger av MDG, sier Aarebrot.

Det er Høyre som betaler prisen for at MDG kommer inn med 17 representanter. Høyre har 26, mens Ap har fått inn 65 representanter.

Sammensetningen ser helt annerledes ut enn når folk flest får bestemme. Det er helt tydelig at Erna ikke har en sjanse hos mediefolket.

FÆRRE ENN HVER FEMTE NORDMANN FORSTÅR GRUNNLOVEN

Tidligere, i anledning 200-årsjublieet for den norske Grunnloven, har det kommet frem at færre enn hver femte nordmann har lest og forstått Grunnloven, viser Medieundersøkelsen 2014.

I følge Aarebrot er det blant journalister enda færre som skjønner hva som står i loven. Skremmende lav bevissthet, mener medieprofessoren.

Blant publikum var det 61 prosent som svarer at de aldri har lest Grunnloven. 18 prosent svarer at de forsto alt eller mesteparten, 10 prosent at de forsto omtrent halvparten og 11 prosent at de forsto mindre enn halvparten eller omtrent ingenting.

Artikkeltags