– Et stort problem for alle fattige, sier Silvana Funes.

Mandag skrev Kirkens Bymisjon i Bergen på Facebook at stans i matutlevering «er leit for vel 200 personer som har hentet noen poser med mat hver uke.»

Årsaken er endrede rutiner hos dagligvarebutikkene.

For lite mat

– Vi har ikke nok mat, sier ansvarlig for matprosjektet, Norunn Noremark i Kirkens Bymisjon.

Tidligere fikk bymisjonen mat som nærmer seg utløpsdato fra Kiwi.

Etter nyttår har Kiwi-butikkene solgt disse varene til rabatterte priser. Det har medført at butikkene ikke har særlig med mat til overs, forklarer hun. 

– Vi kan ikke la mange folk stå der og håpe på å få mat når vi kun kan gi til noen få, sier Noremark.

Selv om hun synes det er leit for dem som blir berørt, er det positivt at matsvinnet går ned, tenker hun.

Langvarig samarbeid

Kiwi har i over ti år samarbeidet med Kirkens Bymisjon. Samarbeidet startet med mathenting til bruk i Bymisjonens serveringssteder Kafe Magdalena og Møtestedet.

– For å kaste mindre mat, begynte vi fra nyttår av også med nedprising av «datovarer», og dette har nok redusert volumet som har gått til bymisjonen. Den nye ordningen med nedprising av varer, kombinert med at vi fortsatt gir bort varer med kort holdbarhet til veldedighet, vil føre til at vi kaster enda mindre mat fremover, sier regionsjef Jan Olav Mjøs i Kiwi.

Mjøs understreker at Kiwi fremdeles skal ha avtale med bymisjonen om mathenting.

Det lille de fremdeles får inn av mat brukes internt i Kirkens Bymisjon, blant annet til gratiskafeen for rusavhengige som blir kalt «Møtestedet», forteller Noremark.

– Har dere fått mye reaksjoner?

– Folk ble lei seg da vi sa var siste dag mandag. Samtidig uttrykte de takknemlighet for det som har vært, svarer hun.

– Er det aktuelt å fortsette med en annen kjede enn Kiwi?

– Vi ga oss ikke uten å ta en runde først. Alle selger mat som er i ferd med å gå ut på dato til rabatterte priser. Så svaret er dessverre nei, sier Noremark.

Stadig flere i matkøen

Matutdelingen startet opp i 2010. Antallet som har benyttet seg av tilbudet har økt gradvis de siste årene, fra 150–175 i 2014 til 190–220 i 2015, opplyser Noremark.

– En gang talte vi 47 ulike nasjoner. Flesteparten var fra Romania, etterfulgt av Polen og Norge, sier hun.

Skuffet og takknemlig

– Nitrist, sier Kim Jørgen Arnetvedt i Foreningen for human narkotikapolitikk om at det er slutt på matutdelingen.

Han etterlyser en plan B.

– De burde hatt et alternativ i bakhånd dersom noe slikt som dette skulle skje, fordi så mange er blitt avhengig av denne maten, sier Arnetvedt, som er en av de mange som benytter seg av tilbudet.

Det samme gjelder Silvana Funes. Hun kom til Norge fra Uruguay for et par år siden og ble overrasket over hvor mange som lever i fattigdom i Norge.

I matkøen møter hun mange innvandrere, men også nordmenn i alle aldre som har mindre å rutte med enn folk flest.

– Vi er som en stor familie, sier hun om menneskene hun har møtt utenfor sidekapellet til Korskirken et par ganger i uken.

Mandag møtte hun dem der for siste gang, slik det ser ut nå.

– Jeg håper noen legger hånden på hjertet og ser til at matutdelingen kan gjenoppstå. Det er mye bedre å gi mat til fattige enn å kaste den, sier hun og fremhever til sist hvor takknemlig hun er for all maten hun har fått utdelt.