23-åringen fra Bergen forlot Norge 4. august. Prosjektet hennes er å seile helt til Australia med seilbåten sin, «Snuppa»,  32 fot lang og 30 år gammel.

16. desember seilte hun inn til Las Palmas på Gran Canaria. Samme dag kom mamma og pappa fra Bergen, sammen med søsteren, onkel, kusine og fetter.

– Mormor og morfar har en ferieleilighet her, like utenfor Arguineguin. Vi er ti i familien som feirer jul sammen, forteller hun.

– Hva stod på julemenyen?

– Pinnekjøtt, selvfølgelig. Fraktet fra Bergen. Men det er det eneste som minner om julestemning. Det har stort sett vært sol og sommertemperaturer her siden vi ble samlet her for en en drøy uke siden.

Alene over Biscaya

BA har fulgt Oda Pedersen Taules store prosjekt siden hentet seilbåten i Bergen og seilte den til Oslo, der hun har studert de siste årene. Etter siste eksamen i filmstudiene og finpuss på båten, satte hun avgårde på sin store reise.

Alt har ikke gått etter planen. I Nordsjøen gikk Snuppa på grunn, etter at Oda ble lurt av tidevannet. Båten traff en sandbanke ved den tyske øyen Norderney, like ved grensen til Nederland. Situasjonen var dramatisk, men heldigvis løste det seg til slutt. Tidevannet kom tilbake, og seilasen kunne etter hvert fortsette.

– Sist dere skrev om meg, gikk jo alt galt, ler hun på telefonen fra Gran Canaria.

– Men det har ikke vært helt problemfritt i tiden etter at du gikk på grunn?

– Nei, det har vært noen tøffe tak. Jeg seilte alene over Biscaya, som jo er et fryktet havområde mellom Frankrike og Spania. Det tok tre døgn. Det gikk lenge etter planen. Været var bra og sjøen rolig. Men det er jo tøft å holde seg våken. Autopiloten sviktet nemlig og jeg måtte styre for hånd. Det hendte at jeg duppet av litt. Da hadde båten snudd og var på vei tilbake til Frankrike, forteller hun.

20 000 kroner

Seilasen over Biscaya endte med at hun måtte taues inn til havn i Nord-Spania.

– Jeg var så nær, så nær målet. Jeg skulle jo seile inn til La Coruna. Men så fikk jeg først tauet i propellen. Så satte det seg fast i roret, og jeg kunne ikke styre båten. Så da måtte jeg ringe den spanske kystvakten og be om hjelp. Det kostet meg 20 000 kroner, sukker hun.

– Gjør det at du må justere planene dine?

– Jeg har ingen reservekonto. Jeg sparte penger i halvannet år. Det er det jeg har. Nå må jeg kanskje jobbe litt underveis på turen, og leve enda billigere, mener hun. 

– Heldigvis er det rimeligere å ligge i havnene i Karibia og Stillehavet, legger hun til.

Rastløs på land

4. januar planlegger Minde-jenten å dra fra Gran Canaria via Kapp Verde og over Atlanterhavet til den karibiske øyen, Barbados.

Med seg ombord skal hun ha en svensk gutt, som også var med da hun seilte langs kysten av Marokko, med stopp i flere av byene.

– Så kommer det en jente fra Oslo, som jeg kjenner. Hun er flink til å seile, så det blir godt å ha henne med. Seilasen over Atlanterhavet tar jo flere uker, så vi må bunkre opp med mat og utstyr.

– Blir du rastløs av å være på land?

– Ja, jeg er veldig rastløs. Jeg savner havet. Det er mer stress å være i land, for det er alltid så mye som skal ordnes. Nå skal jeg innstallere et nytt vindror på Snuppa. Så skal det ryddes. Det ser ikke ut ombord. I tillegg er det alt som skal handles og ordnes før avreise.

– Men du gleder deg vel til rolige feriedager i Syden sammen med familien fra Bergen?

– Ja, selvsagt. Det er herlig å se dem igjen. Nå skal vi kose oss sammen med god mat. Det blir stas, forsikrer Oda Pedersen Taule, som har Queensland i Australia som reisens endelige mål.