- Fikk nytt munnspill

Her på 80-årsdagen sin 12. november 2007.

Her på 80-årsdagen sin 12. november 2007. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

- Jeg skulle hatt et nytt munnspill, sier "Ottoen" etter at han har dradd en låt på et instrument som ser ut til å ha vært ute i en vinternatt før.

DEL

På mandag hadde BA.no avtale om å møte Otto Fredrik Wollertsen, som fylte 80 år akkurat denne dagen.

Avtalen er klar. Tid og sted er det ikke.

- Du finner ham ute et sted i Vågsbunnen, på Torgallemenningen eller på Engen. På formiddagen, får vi opplyst fra en kvinne som kjenner rutinene hans.

- FIN DAG: Hun heter Solveig Nilsen og er daglig leder ved Bakkegaten bo- og omsorgssenter ute i Sandviken.

- Men han skal være tilbake til klokken 1900. Da skal vi spise kake, sier hun.

Det hører med til historien at Ottoen ikke kom før 1945.

- Det var så mange som ville hilse på ham. Jeg tror han har hatt en veldig fin dag!

Vi må gå noen runder i sentrum før vi finner Ottoen. Da sitter han på hjørnet mellom Torgallmenningen og Øvre Ole Bulls plass.

PENGER I RULL: En gammel kjenning har dukket opp.

Han har med seg 80 kroner i kronestykker i anledning dagen. Nyvekslede kroner i papirruller.

- Joda, takk, sier Ottoen nøkternt.

Han har snakket med journalister før. Han fester verdensvant "myggen", den lille trådløse mikrofonen, som videojournaliser oftre bruker.

- Skal jeg stå? Skal jeg sitte? Har du nok lys?

GRATIS SUPPE: Så kunne intervjuet begynne. Eller rettere sagt praten.

For uformellt preik og hyppige assosiasjoner er måten han kommuniserer på.

- Eg vere heme til klokken syv, sier han flere ganger. Det har han lovet både Siri, Ellen og Ingunn som jobber ute i Bakkegaten.

- Oppe på Opera, på kaféen, der får eg gratis suppe. Noen ganger tre ganger for dagen. Jeg lurer på om jeg skal få meg en bolle før besøket i kveld.

Nå har han bodd i 15 år i Bakkegaten. Før den tid lå han utendørs, på en rist eller med litt papp over seg.

- De tar godt vare på meg der ute i Sandviken, sier han.

En del bergensere stopper for å ønske lykke til med dagen.

Klokken nærmer seg 1700 og Otto skal snart gå mot Sandviken.

- He, he, han kom ikke før klokken 1945. Da satt vi her og ventet på ham med kaken. "Eg skyntet med så mykkje eg kunne", forklarte han.

Artikkeltags