Gå til sidens hovedinnhold

Hjelper flyktninger i Hellas: – Det er kaos

Artikkelen er over 6 år gammel

Fremdeles velger bergensere å sette sitt liv på vent for å hjelpe flyktninger i Hellas.

Denne uken har flere bergensere tatt med det de kan av utstyr og satt kursen mot Hellas. Der venter sterke inntrykk.

– Når det er fint vær kommer det flere. Strømmen av båter som kommer er endeløs. Onsdag var det en båt som kantret. Det var fullstendig kaos, sier bergenser Øystein Nigar.

Mot klippene

Sammen med Rita Sørgård og Isak Mylva reiste han til øyen Lesvos for litt over en uke siden. Nå har døgnet for få timer.

– Vi tar imot dem som kommer i livbåter og gummibåter. De er overlastet av folk. Så langt i dag har det gått greit, men vi venter på en båt som skal være her om rundt ti minutter, sa Øystein på telefon til BA torsdag. Men så skjedde det noe;

– Forresten, det kommer en båt inn rett mot noen klipper her. Jeg må løpe. Ringer deg tilbake, sier han og legger på.

Først fredag kveld fikk BA kontakt med bergenseren igjen. Det gikk heldigvis bra, grunnet fint vær og gode sjøforhold.

Nigar forteller at kystlinjen langs Lesvos er preget av klipper, der det er vanskelig å gå i land. Derfor jobber de frivillige med å vise vei på nattestid, slik at båtene kan komme i land der det er strand.

– Menneskesmuglerne som står bak dette er så kyniske at du nesten ikke kan tro det. Er det fint vær så koster det 1200 euro for å krysse fra Tyrkia til Lesvos, per person. På nattestid og i dårlig vær er det halve prisen, hevder bergenseren.

Prisene har han fått oppgitt gjennom samtaler med flyktningene han har hjulpet.

Tok med 18 kolli

Christine Stinessen opprettet i slutten av august gruppen «Dråpen i havet avd. Bergen», og BA fulgte henne da hun samlet inn bæreseler til flyktningene på Horisont i Åsane. Nå er hun selv på øyen Samos i Hellas for å bidra.

Gjennom den nye gruppen «Bergen hjelper» samler hun inn midler for å kunne hjelpe dem som trenger det mest.

– Her på Samos er det akkurat de samme problemene som på Lesvos, bare i noe mindre skala, men den største utfordringen her er mangelen på nødutstyr.

Sammen med Mia Jacobsen og Camilla Jacobsen tok hun med seg hele 18 kolli med klær og annet utstyr for å dele ut til båtflyktninger.

– Vi kunne sikkert tatt med det femdoble og det ville ikke vært nok. Jeg håper folk i Bergen vil være med og bidra. Nå har vi gått rundt og leitet etter babyer med våte klær for å sørge for at i alle fall de minste holder seg tørr og varm, sier Christine.

Hun forteller det er fint å være til stede for å kunne hjelpe, til tross for de mange sterke inntrykkene de møter.

– Det er både sterkt og trist å være her. Vi ble kastet ut i det, og et av våre første oppdrag var å frakte en familie til flyktningleiren. De hadde mistet tre av sine barn på turen over havet. Det er klart det gjør inntrykk, men likevel. Man ser verdien av jobben man gjør og det er fint, sier hun.