For få boliger til psykisk syke

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Etter 2008 har Bergen bare etablert 31 boliger tilrettelagt for psykisk syke. – Skammelig, mener stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp).

DEL

I dag har kommunen 310 tilrettelagte boliger for mennesker med psykiske vansker. Noen av boligene har døgnbemanning, mens andre steder får beboerne hjelp på dagtid.

– De fleste av tilbudene ble opprettet under opptrappingsplanen for psykisk psyke (1999- 2008), påpeker kommunaldirektør sosial, bolig og områdesatsing, Magne Ervik.

FÅR IKKE STATLIGE MIDLER

Han forklarer at etter opptrappingsplanen har det ikke blitt tilført nye statlige midler til dette formålet.

– Det har vært krevende å løse dette i de årlige budsjettene. Det gjør at kommunen ikke har tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet, medgir Ervik.

Dette problemet er ikke unikt for Bergen. Flere kommuner sliter med å etablere nok boliger til psykisk psyke. Konsekvensen er at flere utskrivingsklare pasienter blir boende på sykehus, fordi kommunene ikke klarer å skaffe dem et tilpasset botilbud.

SKAL GI PASIENTER TILBUD

I fjor bodde det i Bergen opptil 40 psykiatriske pasienter på sykehus, mens de ventet på bosted. Dette prøver kommunen å ordne opp i.

– Byrådet kommer med et forslag til løsning i budsjettet. Det betyr at i perioden 2015–2017 vil det gradvis bli gitt botilbud til disse pasientene gjennom to bofellesskap og tre bosentre, sier Ervik.

Det skal investeres for 122 millioner kroner frem til 2017. Driftsmidlene skal økes fra 10,9 millioner til 32,3 millioner per år.

VIL HA NY OPPTRAPPING

– Bergen skal ha honnør for å gripe fatt i etterslepet, men det er ikke nok. Hvorfor skal det være slik at psykisk syke må bo på sykehus i flere år fordi kommunen ikke har et tilpasset tilbud til denne pasientgruppen? Slik er det ikke for andre pasientgrupper med somatiske lidelser, sier stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp).

Toppe mener at det trengs en ny femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Denne skal være finansiert gjennom nye øremerkede midler fra staten.

– Opp mot halvparten av innbyggerne utvikler psykiske helseproblemer i løpet av livet, og det i et omfang som trenger kvalifisert hjelp, sier Toppe til BA.

Hun påpeker at opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) sørget for at psykisk helse fikk høyere prioritet.

– SINTEFs rapport høsten 2013 slår fast at antall kommunale årsverk økte sterkt gjennom opptrappingsperioden, men det har ikke økt siden 2007.

HØRER STEMMER I HODET

– Samtidig skrives pasienter raskere ut fra sykehus, uten at bostedskommunene samlet sett bruker flere årsverk til kommunalt, psykisk helsearbeid, sier Toppe, som håper å få flertall for en ny opptrappingsplan i Stortinget.

– Etter at jeg flyttet her har jeg blitt mye mer aktiv. Jeg føler meg bedre, sier Frode Dalland (39).

Han er en av ni beboere på Hamrehaugen bosenter, et permanent bosenter som var det siste Bergen kommune bygget under forrige opptrappingsplan for psykisk helse.

Dalland forteller at han har slitt med forstyrrende tanker helt siden han var liten.

– Jeg hører stemmer og blir av og til psykotisk. Da er det godt å kunne snakke med de ansatte som jobber her. Dessuten er det godt å ha sin egen leilighet.

FÅR SITT EGET HJEM

I likhet med de andre beboerne har Dalland bodd lenge på psykiatriske institusjoner.

– Her får de sitt eget hjem etter å ha blitt flyttet rundt i årevis, sier leder Margareth Samnøy.

Samnøy mener små bosentre er veien å gå for kommunen.

– Dette opplegget fungerer. Vi er et team som jobber turnus og bor her sammen med beboerne. Beboerne får også den behandlingen de trenger.

Kommunaldirektør Ervik påpeker at antall bruker av kommunens psykiske helsetjenester har økt fra 1571 i 2009 til 1941 i 2913.

– Det er utfordrende å imøtekomme den omfattende etterspørselen. Men vi jobber fortløpende med å vurdere om nye boliger som anskaffes kan være egnet til mennesker med psykiske lidelser, sier han.

Artikkeltags