Forsvaret har innført strakstiltak etter «Helge Ingstad»-rapporten

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (f.h.) og sjef for sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes uttaler seg om om «KNM Helge Ingstad»-ulykken.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (f.h.) og sjef for sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes uttaler seg om om «KNM Helge Ingstad»-ulykken. Foto:

– Vi ser opplagt alvorlig på at sikkerheten ikke er så god som den skulle ha vært, sier Nils Andreas Stensønes.

DEL

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjefen for Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes kommenterte torsdag ettermiddag Havarikommisjonens foreløpige rapport etter kollisjonen mellom fregatten «KNM Helge Ingstad» og oljetankeren «Sola TS» utenfor Stureteminalen i Øygarden natt til 8. november.

– Vi er meget tilfreds med å ha fått den foreløpige rapporten allerede nå. Vi tar rapporten på alvor, og vil bruke all informasjonen som blir frigitt. Vi er også opptatt av hva som skjedde, og hva vi kan forbedre oss på, for å redusere sannsynligheten for slike hendelser i fremtiden, innledet Bruun-Hanssen pressekonferansen med.

Han understreket at Forsvaret vil fortsette å bidra til at Havarikommisjonen får full tilgang, men er forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om hva som skjedde den skjebnesvangre natten, før arbeidet til Havarikommisjon, politiet og forsvarets interne undersøkelser er ferdig.

– Vårt hovedfokus er fortsatt hevingen av KNM Helge Ingstad, og ivaretakelsen av personalet, sier forsvarssjefen.

Kritikk av sikkerheten

Havarikommisjonens rapport avdekker flere sikkerhetskritiske forhold som umiddelbart må ivaretas. Det ene er relatert til fartøyets vanntette inndeling, som de antar også gjelder de fire øvrige fregattene.

Vannfyllingen ble vesentlig mer omfattende enn den opprinnelige skaden skulle tilsi, og fyllingen i girrommet førte til beslutningen om at det skulle iverksettes forberedelse til evakuering.

– Vi har iverksatt midlertidige tiltak for å utbedre utfordringen, slik at fartøyet kan seile. Samtidig er vi i dialog med Forsvarsmateriell, leverandøren Navantis og andre fagmiljøer for å finne permanente løsninger, sier Bruun-Hanssen.

– Vi ser opplagt alvorlig på at sikkerheten ikke var så god som den skulle ha vært, supplerer Stensønes.

Han opplyste at midlertidige tiltak er innført på fregattene, slik at de fortsatt kan seile.

– Vi jobber med eksperter om en permanent løsning. Foreløpig vet vi ikke hva løsningen er, hvor omfattende arbeidet vil bli, eller hva det vil koste, sa Stensønes.

Taus om ansvarsfordeling

Etter pressekonferansen presiserte Stensønes til BA at de er veldig glade for at Havarikommisjonen kommer fortløpende med sikkerhetsvarsler, som de gjorde.

– På den måten kan ta tak i svakheter umiddelbart. Det er viktig for oss. Vi ser frem til at de etter hvert i større grad kan svare på hvorfor ulykken skjedde. Da kan vi virkelig lære, sier han.

Han utdypet også hva de midlertidige tiltakene går ut på.

– Vi har gjort besetningen bevisst på problemet og har fått prosedyrer og gjort klart materiell for en midlertidig tetting, dersom det kommer vann inn i disse seksjonene, sier Stensønes.

– Båten fylte seg for fort opp med vann. Er dette verftets ansvar?

– Det er altfor tidlig å si. Men sikkerhetstilrådingen påpeker at her har vi sannsynligvis en svakhet i konstruksjonen – enten i design eller arbeidsutførelsen. Det har bidratt til at lekkasjen har spredd seg, men om det var avgjørende eller ikke, vet vi ikke, svarer Stensønes.

– Kan man reklamere på en fregatt?

– Havarikommisjonen sender sikkerhetsanbefalingen til verftet også. Så har vi vært i en dialog med verftet om å finne en permanent løsning på denne utfordringen. Ansvarsfordelingen får vi komme tilbake til senere, sier sjefen for sjøforsvaret.

– Rimelig og fornuftig vurdering

– Kan det at fregatten ble dyttet opp mot land ha bidratt til at det kom mer vann inn?

– Det var lenge etter at fartøyet ble evakuert. Skipssjefen besluttet å evakuere etter at det ble fare for at fartøyet kantret eller gikk ned. Det var en riktig beslutning, svarer Stensønes og fortsetter:

– Så valgte de å dytte fartøyet inn på så grunt farvann som mulig, for at fartøyet ikke skulle gå ned på dypt farvann. Rett på utsiden er det 55–60 meter dypt, mens det ute i fjorden er 200 meter dypt. Det virker, basert på informasjonen han hadde da, som en rimelig og fornuftig vurdering.

Skjerpet inn på rutiner

På spørsmål om hvorfor man ikke klarte å se forskjell på «Sola TS» og Stureterminalen, svarte sjefen for Sjøforsvaret at de tar Havarikommisjonens rapport til etterretning.

– De konkluderte foreløpig med at persepsjonen ikke stemte med virkeligheten. At persepsjon er en viktig del av hvordan vi gjør observasjoner, er noe vi må være veldig bevisste på. Vi må kanskje vurdere nye rutiner for å bedre kontrollere dette, sier Stensønes.

Han forteller også at Sjøforsvaret har innskjerpet kravene til bruk av AIS i trafikkerte farvann, i kjølvannet av ulykken.

– Vi har skjerpet inn på skipssjefens rutiner, men ikke definert hva vi skal gjøre område for område. Det er noe vi må se på senere. Men det er viktig for marinefartøy ikke å gå med AIS hele tiden, for ikke å avsløre hvor man er, påpeker Stensønes.

Har ikke snakket med broen

Forsvaret kunne ikke svare for vurderingene mannskapet på broen gjorde det i de siste minuttene før det smalt.

– Vår interne granskning har blitt bedt av politiet om ikke å snakke med besetningen på broen før etterforskningen er ferdig med dem. Derfor vet vi ikke hva som skjedde de siste ti minuttene, og heller ikke hvorfor farten ikke ble redusert, forteller Stensønes.

Han har tro på at Forsvaret skal lykkes med å heve «KNM Helge Ingstad», og få transportert henne til Haakonsvern.

– Når det gjelder omfanget av skadene, så blir jo de større av jo mer vann som kommer inn, og jo lengre tid det tar. Vi Jobber med en plan om å berge så mye som mulig når fartøyet kommer opp. Så får vi siden vurdere om hva som vil være riktig å gjøre videre med fregatten.

Artikkeltags