Tok feil av Stureterminalen og «Sola TS»

Kristian Haugsnes fra Forsvarets havarikommisjon, avdelingsdirektør Dag Liseth, direktør William J. Bertheussen, leder for fagstab Ingvild K. Ytrehus og undersøkelsesleder Håvard Bentsen i Statens havarikommisjon for transport.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Kristian Haugsnes fra Forsvarets havarikommisjon, avdelingsdirektør Dag Liseth, direktør William J. Bertheussen, leder for fagstab Ingvild K. Ytrehus og undersøkelsesleder Håvard Bentsen i Statens havarikommisjon for transport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto:

Besetningen på broen på KNM «Helge Ingstad» klarte ikke å skille mellom oljetankeren og lysene på land.

DEL

Det kommer frem i den midlertidige rapporten som Havarikommisjonen la frem torsdag ettermiddag.

– Da Stureterminalen først ble synlig for fregatten, lå tankskipet fortsatt ved kai. Fra avstand var det vanskelig å skille mellom lyset fra skipet og lyset fra terminalen. Besetningen på fregatten fikk tidlig inntrykk av at lysene på tankskipet var stasjonære, og dette var situasjonsforståelsen som lå til grunn etter vaktskiftet på broen på KNM «Helge Ingstad» cirka seks minutter før ulykken, opplyser Ingvild Ytrehus, leder for fagstaben i Havarikommisjonen.

Dette skjedde i Hjeltefjorden natt til 8. november:

  • Litt før klokken 0300 ankom Kystverkets los «Sola TS» som lå ved Stureterminalen.
  • Klokken 0313 kalte losen opp Fedje VTS og ga beskjed om at de forberedte avgang.
  • Omtrent samtidig var tre andre fartøy på vei nordover fra området sør for terminalen.
  • Cirka 0340 gikk påtroppende vaktsjef gjennom overleveringsrutiner og ble informert om trafikk i farvannet.
  • Cirka 0345 meldte losen på «Sola TS» avgang fra Sture.
  • Cirka 0355 tok påtroppende sjef over vakten på broen.
  • Cirka 0357 så losen ekkoet fra fregatten på radaren. Han så at de var på kollisjonskurs.
  • Klokken 0358 kalte losen opp Fedje VTS og spurte etter fartøyet som kom mot på babord. Losen og kapteinen forsøkte å få kontakt med fartøyet blant annet ved å blinke med Aldis-lampen.
  • Cirka 0400 informerte Fedje VTS «Sola TS» om at fartøyet muligens var KNM «Helge Ingstad». Kort tid etterpå kalte losen opp fregatten og ba dem svinge styrbord med en gang.
  • Litt etter klokken 0400 befant de to skipene seg omkring 400 meter fra hverandre. Kort tid etter slo «Sola TS» full bakk i maskinen og fregatten foretok en unnamanøver, men det var for sent til å unngå kollisjon.

Vaktskiftet foregikk altså bare omkring seks minutter før ulykken skjedde. Og i overleveringen snakket avtroppende og påtroppende sjef om at lysene de så var fra Stureterminalen. Der observerte de altså ikke at noen av lysene de så var fra «Sola TS», som helt frem til kollisjonen hadde dekkslysene på.

Hvorvidt fregatten brukte radar eller ikke, sier Havarikommisjonens direktør William Bertheussen at man må komme tilbake til.

Kjørte med dekkslysene på

Da losen på tankskipet kalte opp fregatten og ba den svinge styrbord, trodde besetningen fortsatt at tankskipet sto i ro eller var havn. De trodde at en styrbord-sving ville føre dem inn i tankskipet som de oppfattet som et stasjonært objekt.

Det fremkommer også at «Sola TS» kjørte med dekkslyset på da de la fra kai på Stureterminalen. Avdelingsleder Dag Liseth sier at dette kan ha vært medvirkende til misforståelsen.

Ytrehus svarer bekreftende på spørsmål om det kun var sekunder før ulykken at besetningen på fregatten oppdaget at tankskipet var nettopp et tankskip i fart.

– Vi kan ikke sekundfeste det, men det ble oppdaget kort tid før, sier hun.

– Menneskelig svikt?

Havarikommisjonen sier de ikke har noen indikasjoner på at det var noen form for teknisk svikt om bord i fregatten i forkant av kollisjonen. De peker heller ikke på enkeltpersoner, og er tydelig på at de behandler broen som en enhet. De vil heller ikke kommentere hvor mange personer som befant seg på broen på ulykkestidspunktet.

– Dette må vi komme tilbake til, på det nåværende tidspunkt vil vi ikke gå ned på individnivå, sier undersøkelsesleder Håvard Bentsen.

– Er det en menneskelig svikt som er årsaken til ulykken?

– Det er menneskelige faktorer involvert, og det vi vet er at det ikke er teknisk svikt. Men dette handler om samspillet mellom flere mennesker og ikke minst samspillet med teknologien om bord, sier Bentsen.

«Havarikommisjonens foreløpig analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter», skriver de i den fem sider lange rapporten.

Vanntette skott var ikke vanntette

I den midlertidige rapporten beskriver Havarikommisjonen at de har avdekket sikkerhetskritiske forhold som umiddelbart må ivaretas.

Det ene er relatert til fartøyets vanntette inndeling, som de antar også gjelder de fire øvrige fregattene.

Vannfyllingen ble vesentlig mer omfattende enn den opprinnelige skaden skulle tilsi, og fyllingen i girrommet førte til beslutningen om at det skulle iverksettes forberedelse til evakuering.

Havarikommisjonen anser fartøyets manglende vanntette integritet som et sikkerhetskritisk funn ved Nansen-klasse fregattene.

I rapporten ber Havarikommisjonen både Forsvarsmateriell i samarbeid med Sjøforsvaret og Forsvarets materielle tilsyn, samt skipsdesigner Navantis om å undersøke funnene i rapporten for å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten.

– Ikke slik man trodde

– Hvilken rolle spilte behandlingen av fregatten i etterkant av grunnstøtingen for at den sank?

– Det vet vi ikke ennå. Det er flere faktorer, blant annet det sikkerhetskritiske varselet vi har kommet med, som viser at inndelingen ikke var slik man trodde, slik at man fikk større fylling av skipet. I tillegg gikk den på land, og kan ha fått skader der som ga ytterligere fylling. Vi vet ikke enda i hvilken grad de ulike forholdene har bidratt, og det er helt klart ting vi kommer til å se på når fartøyet blir hevet. Da kan vi få en ordentlig gjennomgang og gjøre en rekke beregninger som kan hjelpe oss å forstå det, sier avdelingsdirektør i Havarikommisjonen, Dag Liseth.

– Hadde alle på broen det samme inntrykket av at «Sola TS»var en del av Stureterminalen?

– Vi går ikke inn på individnivå på det nåværende tidspunkt. Men brosamarbeidet er selvsagt viktig å undersøke videre, sier Liseth til BA.

Han utelukker ikke at det blir aktuelt med en rekonstruksjon av hendelsen.

– Anser dere forklaringen om at man trodde lysene fra «Sola TS» var stasjonære lys som plausibel?

– Vi prøver å forstå hendelsen ut fra dem som var der, og når vi har tilstrekkelig informasjon, skal det være mulig. Det vil også hjelpe oss videre i undersøkelsesarbeidet, sier Liseth.

Artikkeltags