Gå til sidens hovedinnhold

Frykter at regjeringen svikter barna utsatt for menneskehandel

Artikkelen er over 6 år gammel

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel har vært et viktig verktøy for hordalandspolitiet i etterforskningen av disse sakene. – Men det kom aldri en ny.

Det sier tidligere politiadvokat i Hordaland Rudolf Christoffersen.

I 2011 la daværende regjering frem en handlingsplan for å bekjempe menneskehandel, for perioden 2011 til 2014. Christoffersen mener den var viktig, fordi det viste en politisk vilje til å prioritere denne type saker, og en politisk støtte for politiet i arbeidet.

– Men det kom aldri noen ny handlingsplan, sier han.

Svakt barneperspektiv

Redd Barna har gjennom flere år arbeidet for å sette søkelyset på barn som er utsatt for menneskehandel i Norge.

– Vi er opptatt av at det er et alt for svakt barneperspektiv i arbeidet mot menneskehandel i Norge, og at manglende kunnskap og dårlig samarbeid mellom dem som kommer i kontakt med barn som er mulige ofre, medfører at barn aldri blir identifisert og får den hjelp og beskyttelse de har krav på, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Barn i Norge i Redd Barna.

Redd Barna jobber blant annet opp mot politikerne, for å påvirke myndighetene til å gi et bedre vern av barn som er utsatt for menneskehandel.

– Vi mener at norske myndigheter til enhver tid må ha en effektiv handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel, med et tydelig barneperspektiv, sier Skybak.

– Vi har etterlyst en ny plan, og etterspurt hva regjeringen vil gjøre for å bekjempe menneskehandel med barn.

Hun understreker at det i slike saker er avgjørende å ha tydelige tiltak som ansvarliggjør både justisdepartementet, barne- og likestillingsdepartementet, helsedepartementet og kunnskapsdepartementet.

– Det er mange som må på banen for at dette feltet skal holdes høyt oppe, og for å forebygge at barn utnyttes i menneskehandel eller sørge for at mulige ofre for menneskehandel blir identifisert og får nødvendig hjelp og beskyttelse, sier hun.

Etterlyst ny plan

Redd Barna håper nå regjeringen snart kommer med en ny handlingsplan med tydelige tiltak og ressurser for å holde i arbeidet.

Det gjør også Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF og andre nestleder i justiskomiteen. Han har stilt spørsmål om handlingsplanen i Stortinget.

– Den første tilbakemeldingen jeg fikk var at planen ikke skulle oppdateres, men så kom det en kontramelding om at den skulle bli oppdatert likevel, sier han til BA.

– Det jeg er opptatt av er at den skal evalueres, for meningen med en plan må jo være å se på hva som har fungert og hva som ikke har fungert.

Også Ropstad mener en handlingsplan er viktig for å styrke politiets arbeid.

– En handlingsplan er et viktig redskap for å styrke arbeidet mot menneskehandel. Den forplikter også andre sektorer til å gjøre en større innsats i arbeidet med bekjempelse av menneskehandel.

Han understreker at en handlingsplan kun er ett av flere virkemiddel som er viktig å få på plass for å styrke bekjempelsen av menneskehandel.

– I budsjettet i år fikk vi penger til å kopiere Hordalandsmodellen med Exit-gruppen i flere store byer. Det er nok ikke tilfeldig at halvparten av dommene for menneskehandel er falt i Hordaland, mener han.

Må øke kompetansen

Ropstad løfter også frem kompetanseheving som et viktig element for å styrke arbeidet mot menneskehandel.

– I politiet er det viktig med spisskompetanse, så klart. Skal du klare å avdekke og sikre domfellelse i slike saker, må du ha kompetanse på feltet, ettersom det er krevende saker. Men også i mange andre sektorer mener vi at kompetansen rundt menneskehandel må heves.

Han nevner tollvesen, de som jobber med grensekontroller, sosialtjenesten, barnevern og andre som kan tenkes å møte på potensielle ofre.

– I tillegg må politiet få arbeidsverktøy som gjør det lettere å etterforske sakene. I en stor narkotikasak, for eksempel, kan politiet få telefonavlytting ganske raskt, men i saker som omfatter menneskehandel er det strenge regler for dette.

I tillegg mener Ropstad at det er viktig å sikre god oppfølging i etterkant av opprullingen av en menneskehandelsak, med bo-, helse- og aktivitetstilbud for de identifiserte ofrene.

– Det må blant annet sikres en forutsigbar økonomisk støtte til de frivillige organisasjonene som jobber med ofrene for menneskehandel, sier han.

– Jeg tror mange tenker at menneskehandel skjer ikke i Norge, men det gjør det dessverre, i ganske stor skala. Det er vår tids moderne slaveri.

Detaljer ikke klare

FNs barnekomite anbefaler Norge å øke fokuset på barn som er offer for menneskehandel og bevilge de nødvendige menneskelige og økonomiske ressursene til de som har som oppgave å bekjempe dette.

UNICEF anbefaler også at kompetansen i arbeidet med menneskehandel økes.

Justisdepartementet opplyser at det skal komme en ny handlingsplan for menneskehandel, men når og hvordan den skal se ut, er ikke bestemt.

– I kjølvannet av evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, skal regjeringen legge frem en stortingsmelding. I den vil betydning for innsatsen mot menneskehandel innen prostitusjonsfeltet bli drøftet. Europarådets ekspertgruppe, GRETA, kartla grundig den norske innsatsen mot menneskehandel i fjor. Regjeringen skal ta utgangspunkt i anbefalingene fra denne rapporten i arbeidet med å styrke innsatsen mot menneskehandel, opplyser Anne Rustad, seniorrådgiver i justisdepartementets kommunikasjonsavdeling.

– Det er for tidlig å si hvilke tiltak som skal treffes og når dette skjer. Gjennom den årlige rapportering fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel mottar vi viktige opplysninger om aktuelle utfordringer. Informasjonsmengden som foreligger gjør det ikke påkrevet med ytterligere evalueringer.

Kommentarer til denne saken