Frykter mindre informasjon til publikum når politiet bytter nett

Politiet i Hordaland begynner i dag å teste ut det nye digitale nødnettet, som ikke er mulig å avlytte for andre enn de som bruker det. I en periode skal både det analoge sambandet og det digitale brukes, men til høsten skal kun det digitale tas i bruk. Da er allmennheten avhengig av at politiet informerer om hendelsene.

Politiet i Hordaland begynner i dag å teste ut det nye digitale nødnettet, som ikke er mulig å avlytte for andre enn de som bruker det. I en periode skal både det analoge sambandet og det digitale brukes, men til høsten skal kun det digitale tas i bruk. Da er allmennheten avhengig av at politiet informerer om hendelsene. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Fredag begynner hordalandspolitiet å teste et nytt, lukket nødnett. Det kan føre til at allmennheten ikke får informasjon om hendelser og ulykker.

DEL

I dag kommuniserer politiet, brannvesenet og helsevesenet over et analogt samband, som er mulig å lytte til for hvem som helst som har en politiradio.

Les også: Dette lot politiet være å tvitre om

Dette brukes hyppig av pressen for å kunne være i forkant dersom det oppstår situasjoner som har allmennhetens interesse. Fredag begynner politiet i Hordaland å teste det nye digitale sambandet, som ikke er mulig å avlytte.

Foreløpig skal både det analoge og det digitale nettet brukes samtidig, i en testperiode, men til høsten en gang vil kommunikasjonen mellom alle nødetatene gå over det digitale, lukkede nettet.

Det innebærer at pressen, og dermed offentligheten, er avhengig av at politiet selv opplyser om de ulike hendelsene for å få informasjon om dem.

Vilkårlig tvitring

I dag bruker politiet stort sett Twitter til å informere både pressen og allmennheten om hendelser. En gjennomgang BA har gjort viser at i perioden mellom 29. april og 21. mai ble det sendt ut 113 twittermeldinger fra kontoen til hordalandspolitiet. Tvitringen er vilkårlig, og enkelte dager ble det ikke sendt ut twittermeldinger overhodet.

Flere hendelser ble det ikke informert om i det hele tatt.

For politiet og de andre nødetatene er nettopp det faktum at det digitale sambandet er avlyttingsfritt en av de største fordelene med å bytte.

– Det analoge politiradiosambandet fungerer i dag nærmest som en nærradio for enkelte, og det betyr at vi til enhver tid må ta høyde for at informasjonen som utveksles kan høres av andre, sier Hans Egil Berge, prosjektleder for det digitale nødnettet ved Hordaland politidistrikt, til BA.

– Med det digitale nødnettet kan vi gi de nødvendige opplysningene, som kan være tidskritiske, direkte over sambandet.

I dag brukes stort sett mobiltelefoner for å utveksle sensitiv informasjon.

Forpliktet å informere

Berge er imidlertid tydelig på at politiet har en forpliktelse til å samhandle med pressen.

– Det vil pålegge oss et større ansvar for å informere om det som skjer når kommunikasjonen går over det digitale nødnettet, sier han.

Han forteller at politiet vil benytte de tradisjonelle kanalene for å kommunisere med presse og publikum.

– Vi bygger på erfaringene fra andre politidistrikt, som har tatt i bruk det digitale nødnettet før oss. De samhandler med pressen og andre via telefon, pressemeldinger og Twitter, forteller Berge.

Ifølge Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, er det frustrasjon blant journalister over det ganske land der politiet har tatt i bruk det digitale nødnettet.

– Det er utvilsomt en lite tilfredsstillende ordning når journalister må følge politiet på Twitter, sier Stavrum til BA.

Hun forteller at politiet ofte tvitrer om hendelser lenge etter at de har funnet sted.

– Ut mot et bredt publikum kan dette være den naturlige måten å gjøre det på, men det gjør det umulig for pressen å oppfylle sine oppgaver på dette området, sier hun.

Hun forteller blant annet om et tilfelle der politiet tvitret flere timer etter en dødsulykke.

– Det er en vesentlig forskjell på allmennheten og de redigerte, ansvarlige mediene. Nå havner vi i en situasjon hvor politiet blir medienes talerør og tar på seg en redaktøroppgave, og det er ikke ønskelig sett fra noens ståsted, sier Stavrum.

Hun påpeker at medienes oppgave er å følge opp hendelser og ulykker, og være nærværende vitner til det som skjer.

– Det er ikke mulig for pressen å utføre denne oppgaven med denne måten å kommunisere på. Jeg forstår godt at politiet ikke kan legge ut alt som skjer på Twitter, men vi trenger et informasjonsløp som er bedre tilpasset medienes særlige oppgave i samfunnet.

Skal først teste ut dekningen

Det viktigste for politiet i tiden fremover er å finne ut om dekningen er god nok.

Hans Egil Berge, prosjektleder for det digitale nødnettet ved Hordaland politidistrikt, forteller at det i det geografiske området til Hordaland politidistrikt er bygd en rekke «master» som er klargjort for å sende nødnett.

– I tillegg har vi klargjort organisasjonen vår, ved at både kjøretøy og mannskap er utstyrt med nye radioer, og operasjonssentralen er bygd om, forteller Berge til BA.

– I tillegg er det gitt opplæring til brukerne av det nye nettet.

Pluss minus klokken 1200 fredag formiddag slås strømmen på for det nye nettet.

– Vi har ikke hatt anledning til å teste det ut før, så vi er spente på dekningen, og på hvordan det nye utstyret og de nye mulighetene kan tas i bruk.

Brannvesenet og helsevesenet har ikke tatt i bruk det nye nødnettet enda, og av den grunn må politiet ha det analoge nettet tilgjengelig for å samhandle med disse nødetatene.

Berge forteller at politiet også vil bruke prøveperioden til å kartlegge hvor det eventuelt må gjøres justeringer på mastene, og skape erfaring som de kan dele med brann og helse.

– Hva med dekningen innendørs, i betongbygg for eksempel?

– Dels sier erfaringen fra andre politidistrikt at dekningen innendørs er grei, og dels har vi utstyr i bilene som kan skape dekning. Dette utstyret har brann og helse også, så vi kan hjelpe hverandre.

Artikkeltags