Gir dyrene en verdig avskjed

Atle og Randi foran kontoret på Håtuft. Her pakkes asken i urner og sendes til kundene.

Atle og Randi foran kontoret på Håtuft. Her pakkes asken i urner og sendes til kundene. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Atle og Randi Håtuft driver Vestlandets eneste smådyrkrematorium hjemme på gården på Håtuft.

DEL

Ekteparet overtok Alver Smådyrkrematorium fra Yngvill Skogen 20. desember i fjor. De flyttet krematoriet hjem på gården, og endret navn til Bergen Smådyrkrematorium. Nå ønsker de å videreføre det Skogen har bygd opp.

– Vi er veldig ferske i bransjen, men ønsker å videreføre det Yngvill har bygd opp siden 2002. Vi vil ha et lokalt og trygt tilbud til sørgende dyreeiere, sier Randi Håtuft.

FLERE KREMERER

På gården, hvor Atle Håtuft opprinnelig er fra, bygde ekteparet nytt hus for et år siden.

Oldefaren til Atle sitt barnehjem er blitt kontor, urneutstilling og pakkested for bedriften. Noen meter lenger borte ligger krematoriet.

En stor ovn, mange redskaper, en full fryseboks og trillebårer full av aske fra felleskremering, som skal graves ned i skogkanten når telen i jorda forsvinner, er det som er i krematoriet. Det er tydelig at det er mye å gjøre.

– Det er stadig flere som benytter seg av tilbudet om å kremere sine døde kjæledyr. Folk får høre om det, og får opp øynene for hva det er, sier Atle.

– Samtidig får folk i dag et mer knyttet forhold til dyrene sine, en katt eller en hund kan være mange menneskers beste venn over mange år. Så flere ønsker å si farvel på en verdig måte, og det kan vi tilby.

SEPARAT ELLER FELLES

I dag blir alle dyr som blir igjen hos veterinærer kremert. Som oftest får kundene tilbud om dyret skal kremeres separat eller felles.

Det vanligste er at dyrene kremeres felles, og at krematoriene så graver ned asken et fast sted. Men det er mellom 20 og 30 prosent som ønsker separat kremering, da blir dyret kremert alene og den grove asken males til fin aske og returneres til veterinær.

Bergen smådyrkrematorium har avtaler med en rekke veterinærer i regionen, men ønsker også å ha et tilbud for de som benytter seg av andre veterinærer.

– Vi ønsker at folk kan komme hit med dyrene sine og ta den avskjeden de måtte ønske, sier Atle.

– Vi har kunder som ønsker å lage en liten seremoni før kremeringen finner sted. De pynter gjerne med duk og blomster, og har noen minutter sammen med dyret sitt, sier Randi.

Ekteparet forteller at de har et avslappet forhold til døde dyr, men at det til tider kan bli litt sterkt.

– Av og til kjenner jeg at jeg har dyrene med meg i hjertet når de ligger der, sier Randi.

Av de som velger separat kremering, er det rundt 80 prosent av de som kjøper urne. På gården har de et rikt urneutvalg, og kundene velger det som passe dem.

– Det er mange som ønsker asken tilbake i urne. Vi tilbyr nedbrytbare urner som kan graves ned og urner som er laget for å stå fremme, for eksempel på peisen, sier Atle.

– De mest solgte er faktisk de sorte urnene med et motiv av enten katt eller hund som lokk og de skal stå fremme. Så det er mange som ønsker urner som kan stå på peisen, som et minne for dyret.

FORSKJELLIGE DYR

Prisen på å få kremert kjæledyret sitt er størrelsesavhengig. Og med mange forskjellige dyr, er det veldig varierende. Men å separatkremere en gjennomsnittlig stor hund koster mellom 1300 og 2000 kroner.

De vanligste dyrene hos Bergen smådyrkrematorium er hund og katt, men det er også mange andre dyr som blir kremert.

– Det er oftest hunder og katter i alle størrelser, men det er også undulater, kaniner og hamstere som ønskes kremert, sier Atle.

FREMTID PÅ GÅRDEN

Ekteparet, som driver krematoriet på fritiden, ønsker på sikt å starte opp gårdsdriften igjen. De ønsker flere dyr, som kan holde katten Cindy med selskap og har planer om en smådyrsbegravelsesplass.

– Det hadde vært fint med flere dyr på gården. I dag er det kun katten som springer rundt her. Samtidig har vi planer om å få til en urnelund for dyrene, sier Atle.

– Det vil bli en urnelund om etterspørselen er der og om folk ønsker det. Det er ikke alltid at folk ønsker å ha urnen på peisen, men heller et sted å gå til. Da vil en urnelund kunne hjelpe de også, legger Randi til.

Artikkeltags