Gjør heroinavhengige immune mot rus

Marianne Fjæreide, Siv-Elin Leirvåg Carlsen og Arild Opheim har holdt på med prosjektet med heroinavhengige siden 2012. De forteller at observasjonene så langt, viser veldig positive resultater. - En ting som har overrasket litt er hvordan utseendet til deltakerne i prosjektet forandrer seg. De ser mye sunnere og bedre ut etter kort tid. Vi angrer litt på at vi ikke har tatt bildet av dem underveis, forteller de tre.

Marianne Fjæreide, Siv-Elin Leirvåg Carlsen og Arild Opheim har holdt på med prosjektet med heroinavhengige siden 2012. De forteller at observasjonene så langt, viser veldig positive resultater. - En ting som har overrasket litt er hvordan utseendet til deltakerne i prosjektet forandrer seg. De ser mye sunnere og bedre ut etter kort tid. Vi angrer litt på at vi ikke har tatt bildet av dem underveis, forteller de tre. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

En sprøyte hver fjerde uke gjør heroinavhengige immune mot virkningen av stoffet. Disse forskerne vil gjøre den til en del av behandlingstilbudet.

DEL

Sykkel VM-tilbud: Få to uker med BA levert hjem gratis

– Dette er kanskje det største som har skjedd innen behandling av heroinavhengige siden metadon, sier seksjonsleder ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen, Arild Opheim, til BA.

Han leder bergensdelen av prosjektet for heroinavhengige. Prosjektet sammenligner pasienter som får en sprøyte med Naltrekson, som blokkerer effekten av heroin, med pasienter som får Subuxone, et substitutt for heroin som pasienter i legemiddelassistert behandling (LAR) får (se fakta).

– Den største forskjellen er at de som får denne sprøyten får en mulighet til å leve vanlige liv, uten å måtte ha kontakt med sitt tidligere rusmiljø. Det gir dem håp om en ny fremtid.

LIVSLANG BEHANDLING

Opheim og hans kollegaer mener denne behandlingen har noen klare fordeler sammenlignet med den behandlingen heroinavhengige får i Norge i dag.

– LAR er en veldig trygg måte å redusere opiatbruken på. Forskning viser at pasienter i LAR har halvert dødsrisiko, mindre risiko for uhell, reduserer kriminalitet, vold, somatiske sykdommer, helseskade og smitterisiko, sier Opheim.

– Det er ingen tvil om at LAR virker så det suser. Men når det gjelder livsprestasjoner, har ikke LAR noen effekt. Når det gjelder forhold som utdanning, jobb, familie og nettverk, står de fleste LAR-pasienter på stedet hvil.

Dette er bakgrunnen for at forskerne nå ser på «tøffere» måter å behandle heroinavhengige på.

– Utformingen av LAR kan i seg selv være årsaken til at det er vanskelig å endre livssituasjon. Pasientene må komme og hente medisinen hver dag, og det er mye videresalg og press i miljøet på å dele kvoten. Man kommer også i daglig kontakt med andre i miljøet, sier spesialrådgiver Marianne Fjæreide.

– Identiteten er fortsatt rusmisbruker, og det er vanskelig å få et nytt nettverk. Man er lett påvirket hele tiden, for man kan få rus av medisinene man får. Det gjør det vanskelig med tanke på å få seg jobb, utdanning, og i forholdet til familie og venner.

Et annet aspekt ved LAR er at det ikke er anbefalt at man slutter med behandlingen, fordi det øker faren for overdose. Dermed er LAR for de aller fleste en livslang behandling.

– Det er mange som går inn i LAR med håp og tro om en ny fremtid, men som blir skuffet fordi de ikke klarer å få en ny kurs for livet sitt.

Og det er her «heroin-vaksinen» kommer inn i bildet. Pasientene som får en slik injeksjon kan holde seg helt edru, og skulle man få tilbakefall og bruke et opiat som heroin, har det ingen effekt overhodet.

– For mange er det en veldig stor utfordring å begynne med dette. Deltakeren skal blokkere seg fra det de kanskje liker best i hele livet, og som de har gjort i svært mange år, nemlig å ruse seg. Det er en vanskelig beslutning å ta. Men de som holder ut den første tiden, blir værende i prosjektet, sier Opheim.

FÅR KONTROLL OVER EGET LIV

Før deltakerne i prosjektet kan begynne med injeksjonene, må de trappe ned bruken av medikamenter slik at de er helt «rene».

– Sprøyten har få bivirkninger, og gir pasienten større kontroll over sitt eget liv. De slipper å møte opp for å hente medisinen sin hver dag, det holder å komme hit en gang hver fjerde uke, sier Opheim.

– Fordi de er edru, har de større mulighet til å komme videre med livet sitt, få jobb, utdannelse og leve normale liv, sier forsker Siv-Elin Leirvåg Carlsen.

– De får håp om et trygt, rusfritt liv, og det er en meget viktig faktor for å lykkes.

Fordi pasientene ikke må møte opp hver dag, blir de også mindre avhengig av systemet.

I tillegg åpner det for en del andre muligheter i livet, som LAR-pasienter ikke har.

– De kan for eksempel få mulighet til å søke om å få førerkortet sitt tilbake hos Fylkeslegen etter seks måneder. I tillegg kan de reise utenlands uten Schengen-attest og legeerklæring, som man må ha hvis man skal reise utenlands med LAR-medisin, sier Fjæreide. Forskerne håper at deres prosjekt vil føre til at det åpnes for å tilby denne sprøyten som et alternativ til LAR-tilbudet som finnes i dag.

– Noen deltakere tror de er prøvekaniner for en ny medisin, men slik er det ikke. Medisinen er utprøvd og testet. Men det må slås fast vitenskapelig at dette er en metode som gir like gode resultater som LAR for de heroinavhengige, sier Leirvåg Carlsen.

– Det handler til syvende og sist om livskvalitet. Personer med rusbakgrunn har håp, drømmer, ønsker og ambisjoner som alle andre. De som får denne sprøyten, kan få større mulighet til å sette dem ut i livet.

SKAL OGSÅ GENTESTE

Deltakerne i prosjektet får også mulighet til å delta i et prosjekt som ser på om gener kan ha innvirkning på behandlingsresultatet.

Forskningsprosjektet med «heroin-vaksinen» er et samarbeid mellom seks sykehus i Sør-Norge, og skal pågå frem til 2015.

I tillegg til injeksjonene hver fjerde uke, følges deltakerne nøye opp med intervjuer, der man kartlegger ulike aspekter i livene deres som smerte, søvn, forhold til andre mennesker, sinnstilstand og kriminalitet.

Medisinen er ikke ny. Den har blitt brukt siden 1960-tallet i ulike former. Det har vært forsøkt som implantat under huden og i tablettform, før man begynte med injeksjoner.

Håpet er at dette skal bli et alternativ til LAR som er tilgjengelig for alle. Forskerne tar også gentester av deltakerne, for å se om ulike gentyper responderer bedre på behandlingen enn andre. På den måten kan man lettere skille ut hvilke pasienter legemiddelet best egner seg for.

I Bergen har studien 20 deltakere, og på landsbasis er det cirka 70. I Bergen rekrutterer de nye deltakere ut året. Alle som er i LAR er mulige kandidater til å delta.

Artikkeltags