Ifølge Justis- og politidepartementet ble det bortført 64 barn fra Norge til utlandet i fjor. Det er mer enn en dobling fra året før.

  • Nyheter

Ifølge politiet er fortsatt fire av de savnede barna forsvunnet fra Hordaland.

– Trolig finnes store mørketall, sier bergenske privatetterforskere.

Antallet barnebortføringer er det høyeste siden Justisdepartementet og Utenriksdepartementet startet å føre felles statistikk på området i 2004.

  • BA ønsker å komme i kontakt med pårørende til noen som er savnet. Kontakt journalist Ina Linn Olsvoll på telefon 55 23 52 78 eller e-post.

På politiet og Kripos sin liste over savnede personer i Hordaland, står det fire barn. Blant disse er en tre år gammel gutt som ble meldt savnet i 2000 og en gutt på under ett år som ble meldt savnet i midten av desember.

– Majoriteten av barna som forsvinner er barnebortføringssaker, sier politioverbetjent Morten Ørn ved analyse og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt til BA.

FOREBYGGENDE ARBEID

Odd Hilt og Steinar K. Karlsen i Etterforsking og Rådgivings Gruppen (ERG) jobber blant annet med saker som barnebortføring. De har vært involvert i litt under ti barnebortføringssaker det siste året, deriblant flere saker med forebygging av bortføringer.

– Vår erfaring tilsier at det er store mørketall. Justisdepartementets tall er for lavt. Jeg tror ikke at de klarer å fange opp alle sakene, sier Karlsen til BA.

Kollega Hilt tror ikke nødvendigvis at det har vært en dobling i antall bortførte barn fra 2009 til 2010, men at departementet nå fanger opp mer reelle tall.

Bergensbaserte ERG består av tidligere politiledere, og de har ved to tilfeller grepet inn og forhindret pågående bortføringer det siste året.

– Det viktigste i alle sakene er å forhindre at barnet blir ført ut av landet. Vi setter derfor i verk en rekke tiltak slik at den forelder som har foreldreretten blir trygg og har bedre kontroll over situasjonen. Utreisenekt er en av flere viktige brikker, sier de.

– BARNAS BESTE

Justisdepartementet fraråder foreldre å forsøke å hente hjem bortførte barn på egen hånd. Dette kan oppfattes som kidnapping i det andre landet.

Ifølge senior kommunikasjonsrådgiver ved Justis- og politidepartementet, Trond Øvstedal, er det vanlig at de som bli berørt av barnebortføringer lar seg representere av rådgivere.

– Det kan være advokater, familie eller andre. Forholdet mellom disse partene er et internt anliggende mellom partene, sier Øvstedal til BA.

Samtidig viser han til eksempler hvor bortførte barn hentes hjem til Norge gjennom væpnede aksjoner.

– At fremmede henter et barn kan være skremmende. Man må ha barnets beste i tankene, sier Øvstedal.

Kjell Schevig i nettverket Bortført.no sier at det ikke har vært snakk om våpen i de private tilbakeføringsaksjonene de kjenner til.

– Justisdepartementet advarer og vil at alle skal følge deres råd og benytte Haagkonvensjonen, men den blir oftere brukt til å hvitvaske barnebortføringer enn å tilbakeføre barn, sier han.

LEVER PÅ BARNEBIDRAG

Sakene ERG involveres i er gjerne tilfeller hvor en norsk og en person med utenlandsk bakgrunn får barn sammen. Hilt og Karlsen tror at en stopp i utbetaling av barnebidrag i slike saker kan være veien å gå.

– I mange land kan den ene forelderen leve som grever på barnebidraget fra Norge, sier Karlsen.

– Justisdepartementet advarer mot å hente barn hjem gjennom væpnede aksjoner. Hva mener dere?

– Erfaringsmessig mener vi at justissektoren vår ikke klarer å løse denne type saker på en tilfredsstillende måte. Å ikke bruke private firma kan medføre at disse sakene kan forbli uløst, sier Hilt.

– ERG har ikke selv sett behov for bevæpning i de sakene hvor vi har vært involvert. Vi ser imidlertid at det kan være saker hvor det kan være behov for bevæpning på grunn av nødrettsprinsipper.