Gå til sidens hovedinnhold

Halvparten av dommene for menneskehandel har falt i Bergen

Artikkelen er over 6 år gammel

Fem av åtte dommer I Norge som omhandler menneskehandel med barn har falt i Bergen. – Dedikerte etterforskere og jurister er avgjørende for å løse slike saker.

Det sier tidligere politiadvokat i Hordaland politidistrikt Rudolf Christoffersen.

I sin tid som politiadvokat var han påtaleansvarlig for mange av disse sakene. Nå jobber han for den europeiske samarbeidsinstitusjonen Eurojust i Haag, som jobber med grenseoverskridende kriminalitet, deriblant menneskehandel.

Ni barn i Bergen

I fredagens BA kunne du lese historien om de ni barna som har vært utnyttet i Bergen i de sakene som har ført til fellende dom i rettssystemet.

Barna, som hovedsakelig kommer fra østeuropeiske land, ble utnyttet til prostitusjon, stjeling, og tigging, både av nære familiemedlemmer og av ukjente bakmenn som utnyttet deres sårbare situasjon. 

Mange saker kommer imidlertid aldri så langt som til dom, blant annet fordi det er svært krevende å etterforske disse sakene. Like fullt er Hordaland det politidistriktet med flest dommer i menneskehandelsaker. Totalt har det falt 32 dommer for menneskehandel i Norge, halvparten av disse er i Bergen.

Christoffersen mener det er flere grunner til dette.

– Vi har hatt en måte å jobbe på i Hordaland der vi har bygget opp kunnskap og kompetanse over tid. Da vet vi også hva vi skal se etter i disse sakene, sier han.

– For å kunne løse slike saker må arbeidet organiseres slik at det er dedikerte jurister og etterforskere som har dette som spesialfelt. I tillegg er det viktig med et nært samarbeid mellom politi og kommune. Det har vi i Bergen, både når det gjelder å bekjempe menneskehandel og å ivareta barna. Det er en viktig suksessfaktor.

I tillegg har arbeidet med menneskehandelsaker fått høy prioritet av Bergenspolitiet.

– De politiske signalene har også vært tydelige på at politiet skal prioritere menneskehandel, og da spesielt saker der barn er involvert. I Hordaland har man lojalt fulgt disse signalene, forteller Christoffersen til BA.

Kort responstid

Samarbeidsgruppen i Bergen som jobber med menneskehandel, Tverrfaglig Operativt Team (TOT), består av Utekontakten, politiet ved påtalejurist og etterforsker fra Exit-gruppen som har særlig ansvar for menneskehandelsaker, og representanter fra barnevernet hvis det snakk om barn, eller representanter fra NAV hvis det er ofre over 18 år. 

I tillegg trekkes andre instanser inn i de sakene der det er behov for det. Barn får for eksempel oppnevnt en verge, i tillegg til bistandsadvokat.

TOT ledes av leder for Utekontakten, Joachim Bjerkvik. Samarbeidet er organisert slik at det reageres raskt når det oppdages et barn som de mistenker er offer for menneskehandel.

– Kort responstid er avgjørende. Målet er at alle de involverte partene skal ha et møte innen 24 timer, sier han.

Han understreker at TOT ikke er et forvaltningsorgan, men et samarbeidsforum.

Han mener at en av grunnene til at dette samarbeidet fungerer så bra, er at alle partene tar ansvar og prioriterer arbeidet.

– Gruppen består både av tjenester og enkeltpersoner som har spisskompetanse innenfor disse områdene, sier han.

Oppsøkende arbeid

Den første etaten politiet henvender seg til når de har mistanke om menneskehandel med barn som offer, er barnevernsvakten.

– Ut fra de opplysninger politiet gir, vurderer vi hva som er riktig plassering av barnet, sier Nina Bolstad, leder for Barnevernsvakten i kommunen.

Er det mistanke om menneskehandel, kontakter Barnevernsvakten Bufetat, og sørger for at det er ledig plass til barnet. Det er barnevernstjenesten i Fyllingsdalen og Ytrebygda som deler på ansvaret for å følge opp disse barna.

– Det er veldig tydelige retningslinjer i gruppen for hva som er den enkelte etats ansvar. Det er viktig, ettersom dette er svært komplekse saksområder, sier Bolstad.

– Fra et barnevernsperspektiv skulle vi selvsagt ønske at etterforskningen gikk raskere, men alle har en veldig respekt for hverandres roller, samtidig som vi utfordrer hverandre.

Skjermet adresse

Kristin Bakke er rådgiver i Bufetat Region Vest, med meransvar for å koordinere saker som omhandler menneskehandel.

Deres ansvar er å levere et tiltak til barnet det er snakk om.

– Er det ungdommer i alderen tolv til 18 år plasseres de på en institusjon tilpasset denne gruppen. Er det yngre barn plasseres de i beredskapshjem, som selvsagt er på skjermet adresse og ivaretar samme krav til sikkerhet, sier Bakke.

I 2013 hadde Bufetat Region Vest ansvar for å plassere to barn der det var mistanke om menneskehandel. De to barna kom fra Romania og Algerie, og barna var 16 og 14 år (alderen på den yngste var uavklart). I 2014 var det ett barn som måtte plasseres, en 17-åring fra Romania.

Hun mener at TOT-samarbeidet i Bergen ivaretar barnets beste på en god måte.

– Det har vokst frem en kultur og kunnskap mellom de ulike aktørene i TOT som er veldig positiv. Det er både et faglig fora og et sted der aktørene gir hverandre drahjelp.

Bakke løfter også frem arbeidet til politiets Exit-gruppe.

– Det er en viktig grunn til at så mange menneskehandelsaker er blitt avdekket i Bergen.

Exit-gruppen i politiet samarbeider tett med Utekontakten også i arbeidet med å avdekke menneskehandel.

– Politiet styrer ressursene mot de arenaer der unge kan tenkes å utnyttes, for eksempel prostitusjonsmarkedet og det generelle bybildet, der de kan utnyttes til tigging eller som gatemusikanter, sier Christoffersen.

Ifølge Bjerkvik i Utekontakten er deres feltarbeidere som jobber gatenært årvåkne når de er kommer over personer som de mistenker kan være ofre for menneskehandel.

– Gjelder dette barn, vil politiet og barnevern umiddelbart bli kontaktet, sier han.

Flere saker er under etterforskning

Politiet i Bergen har nesten konstant saker som omhandler menneskehandel under etterforskning.  

– Det er svært sjelden vi får anmeldelser i slike saker. Som oftest er det tips fra kilder i miljøet som gjør at vi igangsetter etterforskning, eller vi får vite om sakene på en annen måte, sier politiadvokat i Hordaland politidistrikt Sylvia Myklebust.

Hun jobber på avdeling for organisert kriminalitet, som blant annet inkluderer EXIT-gruppen i politiet, og forteller at de har de pågående etterforskninger i menneskehandelssaker stort sett hele tiden.

– Det har vi også nå, uten at jeg kan gi ut detaljer om disse på nåværende tidspunkt, sier hun. 

I fredagens BA fortalte bistandsadvokatene Hilde Cecile Meyer og Kristine Aarre Haanes at mange ofre vegrer seg for å fortelle politiet om det de har vært utsatt for, både av frykt for represalier, men også fordi de ofte er i et avhengighetsforhold til de som utnytter dem. 

 Dette fører til at politiet må jobbe på en annen måte med å rulle opp disse sakene.

– Innsatsen til politiet i Bergen har vært forbilledlig. Men det krever jo både at de har midlene til å etterforske disse sakene, og at de har kunnskap. Dette er utfordrende saker som ikke hvem som helst har kompetansen til å etterforske, sier Meyer.

De to bistandsadvokatene mener imidlertid at systemet for å ivareta ofrene for menneskehandel i Bergen fungerer stadig bedre. De peker på at det Tverroperative teamet mot menneskehandel (TOT), fungerer bedre her enn i mange andre byer.

Bedre enn i Oslo

At dette samarbeidet fungerer spesielt bra i Bergen er også en av konklusjonene i en rapport fra 2013 laget av forskningsstiftelsen FAFO, som har sett på hvordan det tverretatlige samarbeidet for å sikre bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel i Bergen og Oslo er organisert.

I intervjuer med de involverte aktørene kommer det frem at det er stor stolthet knyttet til arbeidet som gjøres med å sikre barn identifisert som ofre for menneskehandel bistand og beskyttelse i Bergen kommune.

 I mye større grad enn i Oslo oppleves ansvaret for å sikre hjelp til barna som et kollektivt ansvar som krever kollektive løsninger. TOT-samarbeidet blir i rapporten trukket frem som det mest positive elementet i arbeidet.

– Den kollektive arbeidsmåten og den konstruktive måten utfordringer er blitt løst på, synes å ha skapt et engasjement omkring disse sakene og denne tematikken som kommer barna til gode, heter det i rapporten.

Arbeidet med å avdekke saker om menneskehandel betegnes av alle involverte parter som svært krevende, av flere grunner. Politiets rolle i arbeidet med å avdekke menneskehandel er forskjellig i de to byene. I Oslo er det ifølge rapporten i liten grad politiet som identifiserer ofre for menneskehandel, mens politiet i Bergen unisont betegnes som den viktigste aktøren i arbeidet.

– EXIT har skapt sakene. Hadde det ikke vært for det, så hadde det ikke blitt en sak. Da hadde vi sluppet barna tilbake til de foresatte slik som vi har gjort flere ganger tidligere, uttaler en av kildene i rapporten.

 Det er samtidig en utbredt oppfatning at politiet ikke får tilført nok ressurser i dette arbeidet, og derfor ikke kan prioritere feltet nok.

Kommentarer til denne saken