Foto:

Mange fosterbarn sliter psykisk

For tre år siden ble «Elisabeth» og «Fredrik» etter mye kursing fosterforeldre til en gutt på to år: – Det har vært en voldsom reise, men også en stor berikelse.
Marie Skarpaas Karlsen
Publisert
DEL
For tre år siden ble «Elisabeth» og «Fredrik» etter mye kursing fosterforeldre til en gutt på to år: – Det har vært en voldsom reise, men også en stor berikelse.

BA møter fosterforeldrene på en restaurant et sted i Bergen. De ønsker å være anonyme av hensyn til fostersønnen, som i dag er fem og et halvt år gammel.

51 prosent har psykiske lidelser

De forteller om kursing så lang som en graviditet.  Fosterforeldrene forteller historiene de fikk høre på kurset. Historier om barn som ikke gråt når de falt og slo seg. Helt til de så det selv, første gangen de besøkte lekeplassen i nærområdet og guttungen ikke gråt mer enn tretti sekunder etter å ha snublet.

– Da han var dårlig i forrige uke, hang han rundt halsen på meg. Det var en god følelse å kjenne nærheten, sier fostermoren, som forklarer at gutten sjeldent søker trøst på den måten.

I en ny forskningsrapport fremkommer det at så mange som 51 prosent av fosterbarn i alderen 6-12 år fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn.

Gutten til «Elisabeth» og «Fredrik» har fått traumediagnose, som blant annet er basert på hva barnevernet vet om de to årene han bodde hos sin biologiske mor. Fostersønnen har, basert på vedtak i fylkesnemnda og tingretten, de siste årene hatt lite samvær med den biologiske moren.

– Han skal ha gått lenger tid uten mat og våknet opp alene hjemme om natten. Vi har også hørt at han skal ha ligget i vognen i ett døgn før han har blitt tatt opp, forklarer fosterfar «Fredrik».

– Enormt behov for trygghet

Søvn og mat er to av tingene som er problematisk for fostersønnen deres. Familien på tre får alle best søvn dersom de sover sammen i foreldrenes seng.

– I begynnelsen kunne vi ta tiden på han når vi hadde lagt ham. Klokken 2230 hver kveld våknet han, og da måtte han få verifisert at vi var der, før han sovnet igjen. Han kunne våkne rundt 8-9 ganger hver natt, forteller «Elisabeth».

Ved middagsbordet så de en annen atferd, som de ser i sammenheng med at fostersønnen skal ha gått lang tid uten mat da han bodde med moren.

– Han fikk nesten panikk for at han ikke skulle få nok, og ville ha asjetten fylt opp.

Fosterforeldrene føler i dag at mye kunne vært annerledes dersom de hadde fått vite mer om fostersønnens to første leveår. Men barnevernets taushetsplikt gjorde det vanskelig.

– Han har et enormt behov for trygghet.

(Saken fortsetter under bildet)

Mange ulike lidelser

Omsorgssvikt, fysisk eller psykisk vold i den opprinnelige familien og flere plasseringen øker risikoen for at barn rammes av psykiske lidelser.

– Det er viktig at vi i en slik sak ikke glemmer at det for rundt halvparten av barna går ganske bra, tross store belastninger, sier psykologspesialist og forsker Stine Lehmann ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest (RKBU-Vest), Uni Helse i Bergen.

Hennes doktoravhandling er den første undersøkelsen av psykiske lidelser hos fosterbarn, og er basert på diagnostiske intervju med fosterforeldre og barnets lærere. Den omfatter 279 norske fosterbarn.

Forekomsten av ulike typer lidelser fordeler seg ganske jevnt, blant annet adferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD, angst og depresjon.

Fosterhjem i Bergen:

Bergen kommune har 557 barn under omsorg, der de har oppfølgings- og kontrollansvar (per 31. desember 2014).

330 barn under 18 år var bosatt i fosterhjem i Bergen kommune (per mai 2015). Disse barna har Bergen kommune tilsynsansvar for.

– Det er en nær sammenheng mellom skadelige omsorg som psykisk og fysisk vold og omsorgssvikt, og psykiske lidelser hos fosterbarna. De som har det så vanskelig, at de fyller kriteriene, har ofte vansker på flere områder, slik at de både kan slite med mye engstelse, og samtidig ha atferdsvansker, sier Lehmann.

Forskeren mener det er mye som kan være utfordrende for fosterforeldre, blant annet at barnet kan virke avvisende eller ikke respondere.

– Det er viktig at fosterforeldrene får vite historien til barnet de tar til seg, og hvilke behov barnet har ved plassering. Da kan de sette seg inn i barnets perspektiv og veiledes til å fremme barnets vekst og utvikling.

Ifølge Lehmann viser andre studier at fosterforeldre som oftest er fornøyd med hjelpen de mottar. En studie fra 2012 viser imidlertid at det er liten eller ingen endring på fosterbarnets psykiske vansker over tid.

Nå har hun og forskningskollegene søkt om midler til å følge barna neste høst, for å se på utviklingen av dere psykiske helse.

– Det har vært et meningsfylt prosjekt som forhåpentligvis bidra til forståelse rundt hvordan man kan hjelpe fosterbarn, sier Stina Lehmann.

Får hjelp fra flere instanser

«Elisabeth» og «Fredrik» forteller om gutten de har tatt til seg. At han er en nysgjerrig gutt, som hele tiden vil lære nye ting. Han synger og lærer rim. De er ikke bekymret for hvordan det vil gå med ham.

– Mange sier at det er et mål å få fosterbarn til å fullføre videregående skole, for det skal visstnok ikke være en selvfølge, forteller fosterfar.

Fosterforeldrene får hjelp fra flere instanser, blant annet går de begge i terapi, får hjelp fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatri) og sønnen deres er i besøkshjem én gang i måneden.

– Psykologen min har forklart det med at selv om han ikke husker det som har hendt han de to første årene, så kan fortsatt kroppen huske det.

Ikke «vanlige» barn
Lene Printzlau Våmartveit, nestleder i Norsk fosterhjemsforening Hordaland.

Lene Printzlau Våmartveit, nestleder i Norsk fosterhjemsforening Hordaland. Foto:

Lene Printzlau Våmartveit, nestleder i Norsk fosterhjemsforening Hordaland, forteller at de mener det settes inn for mange tiltak i hjemmet før barnevernet overtar omsorgen for barnet.

– Så lenge det ikke er akutt fare for liv og helse, så skal det prøves hjelpetiltak. Dermed kan barn bli boende i omgivelser over lengre tid, som kan være skadelig, sier hun.

En ting Norsk fosterhjemsforening Hordaland mener er viktig, er at fosterforeldre kurses jevnlig, slik at de kan takle utfordringene de står i.

– Det er ikke helt vanlige barn fosterforeldre tar imot, barna er ofte traumatiserte og da trengs det kunnskap, sier Våmartveit.

Hun mener det ikke blir stilt diagnoser ofte nok og til rett tid.

– Vi ser mange fosterbarn som har en eller annen form for psykisk lidelse, og som ofte blir sett på som «vanlig» fordi de er fosterbarn.

– Vi har tro på at dersom det jobbes målrettet med psykisk helse, kan flere fosterbarn klare seg bedre i hverdagen. Skal man få til dette, må psykisk helse på dagsorden og flere fosterforeldre kurses, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Anne-Lise Hornæs, leder for Etat for barn og familie i Bergen kommune. (Arkivfoto: Vidar Langeland)

Anne-Lise Hornæs, leder for Etat for barn og familie i Bergen kommune. (Arkivfoto: Vidar Langeland)

– En sårbar gruppe

– Fosterforeldre får generell opplæring og veiledning fra Bufetat, det statlige barnevernet. Veiledning som er knyttet opp til det enkelte barn gis fra kommunen, sier etatssjef for Etat for barn og familie, Anne-Lise Hornæs. I tillegg til god veiledning av fosterforeldre, må fosterbarnet også få gode helsetjenester. Skole og barnehage må jobbe utviklingsfremmende for barnet.

I en rapport som ble lagt frem tidligere i år, ble det avdekket alvorlige feil og mangler i barnevernstjenestene i Bergen kommune.

Det kom blant annet frem i rapporten at barnevernet ikke klarer å følge opp fosterhjem med mange nok oppfølgingsbesøk og at de mangler dokumentasjon på om barnet får anledning til å medvirke i fosterhjem og om barnet faktisk blir hørt. Det kommer også frem at barnevernet ikke har oversikt over utilsiktede brudd i fosterhjem og hva som er årsaken til det.

– Når en så stor andel av fosterbarn har psykiske problemer, er dette et områdde som må jobbes med og forbedres. Barna må få god behandling og oppfølging for sine problemer. Det er ikke slik at man kan si at en gang psykiske problemer, alltid psykiske problemer, sier Hornæs.

Etatssjefen forteller at de nå etablerer et nytt veiledningssystem for fosterforeldre og en psykisk helse-avdeling som skal sikre bedre oppfølging av barn med psykiske lidelser i kommunen. Samtidig er det viktig å videreutvikle og sikre god kvalitet i barneverntjenestens fosterhjemsarbeid for øvrig.

– Fosterbarn er i større grad enn andre barn en utrolig sårbar gruppe, og mange av de har opplevd traumatiske ting i livet, sier hun.

Overgangene er problematisk

«Elisabeth» og «Fredrik» beskriver fostersønnen som en aktiv og glad femåring. En gutt som liker det som gutter flest gjør: biler og verktøy. Men sønnen er mer krevende enn «vanlige» barn.

 Til høsten begynner fostersønnen på skolen. En overgang de vet kommer til å bli problematisk.

– Det skal lite til å ødelegge balansen, for han har et svingende humør, forteller far «Fredrik».

Fosterforeldrene forteller om de små, men krevende, overgangene. Det er ofte vanskelig å få femåringen til å flytte seg fra sofaen til kjøkkenbordet når de skal spise. Det er vanskelig når de må bryte opp og gjøre noe annet.

De anslår at de hver uke bruker rundt ti timer på alt av tilrettelegging rundt fostersønnen, med møter i BUP, barnehage og andre instanser. Alt dette skal skje ved siden av jobb, og de har måttet ta ut flere permisjoner.

– Vi er nødt til å gjøre det for at han skal ha det bra.

Artikkeltags