Her går midlene fra Rosa sløyfe

Forskere: Overlege Hans Petter Eikesdal, seniorforsker Stian Knappskog og professor og overlege Per Eystein lønning jobber for å finne behandlinger tilpasset hver enkelt kreftpasient. Til dette arbeidet får de midler fra Kreftforeningens Rosa Sløyfe aksjon. Foto: Magne Turøy

Forskere: Overlege Hans Petter Eikesdal, seniorforsker Stian Knappskog og professor og overlege Per Eystein lønning jobber for å finne behandlinger tilpasset hver enkelt kreftpasient. Til dette arbeidet får de midler fra Kreftforeningens Rosa Sløyfe aksjon. Foto: Magne Turøy

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Totalt er det samlet inn 130 millioner kroner gjennom aksjonen Rosa Sløyfe. Disse forskerne er noen av dem som får midlene.

DEL

Alle midler som samles inn gjennom Rosa Sløyfe aksjonen går til forskning. Aksjonen pågår i oktober måned hvert år og ifølge Kreftforeningen er det ikke oversikt over hvor mye som har kommet inn så langt i år, men totalt ble det samlet inn 24 millioner kroner i fjor.

På Haukeland Universitetssykehus møter vi tre kreftforskere fra en gruppe som gjennom 25 år har fått midler fra Kreftforeningen, og fra Rosa Sløyfe siden aksjonens oppstart for 16 år siden.

Les også: Camilla fikk brystkreft - operert en uke etter

– Midlene vi mottar fra Kreftforeningen og Rosa Sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for arbeidet vi gjør, forklarer Hans Petter Eikesdal.

Han jobber som overlege på kreftavdelingen i 50 prosent stilling og driver med forskning den andre halvdelen. Hans forskerstilling, samt stillingen til Stian Knappskogs, som er seniorforsker ved Haukeland, stilling er finansiert på med midler fra Kreftforeningen og Rosa Sløyfe.

Knappskog er leder av gruppens arbeid i Mohn Kreftforskningslaboratorium, som i stor grad konsentreres rundt bruk av nye, moderne metoder for gen-analyser, som igjen vil ha store konsekvenser for å forstå hvorfor behandlingen virker hos enkelte pasienter, men ikke hos andre.

Rosa Sløyfe-midlene lønner to tekniske stillinger i gruppen, som i alt omfatter 20 personer.

– I tillegg går midler til drift og kontunuitet i et stort prosjekt, genanalyser og utstyr. Det er flere millioner kroner det er snakk om hvert år, forklarer Per Eystein Lønning, professor og overlege ved kreftavdelingen, som leder gruppen.

Skreddersyr behandling

Han startet den i 1989, men allerede som stipendiat tidligere på 1980-tallet mottok han midler til sitt arbeid.

Deres forskning går kort fortalt ut på å finne ut hvorfor kreftbehandling i noen tilfeller svikter, og finne frem til persontilpasset behandling, skreddersydd for hver enkelt pasient.

Hovedmålet med forskningen er å identifisere og validere nye biomarkører og mekanismer for aggressiv brystkreft og kunne forutsi hvilken cellegift som vil fungere eller ikke på hver enkelt pasient. Noe som kan få stor betydning for overlevelsesmulighetene til mange kreftsyke. Problemet for mange pasienter er at kreftcellene er eller blir resistente, altså motstandsdyktige til cellegift.

– Hypotesene tester vi ut i kliniske studier av pasienter og vi får dermed et bilde på om teoriene våre stemmer, sier Eikesdal og legger til at pasienter er velvillige til å delta i studier.

– Mange ber faktisk om å få delta i kliniske studier.

Kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen Morten Hezlein-Lossius er svært begeistret for arbeidet som blir gjort ved laboratoriet på Haukeland.

– Det er dette vi jobber for. Slik at smarte hoder som disse skal få penger til å hjelpe pasienter, sier han og forklarer at det ikke er hvem som helst som mottar midler.

– Vi har et råd som avgjør hvem som skal få midler hvert år. Forskning er noe av det viktigste vi kan gjøre for kreftpasienter, sier Hezlein-Lossius.

– Vi er på rett vei

Alt-i-alt er det kompliserte saker forskerne jobber med, men kreftforskningen har gjort store fremskritt de siste årene.

Fremdeles er det en del arbeid som gjenstår for å løse kreftgåten og forskerne er forsiktig med å påstå at det nærmer seg en løsning.

– Ja, det er kompliserte ting, men vi er absolutt på rette veier, sier både Eikesdal og de andre er helt enige.

Rosa oktober

Hvert år arrangeres Rosa Sløyfe aksjonen over hele verden i oktober måned.

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse og målet med aksjonen er å øke kunnskapen blant befolkningen rundt sykdommen, gi støtte til forskning samt å vise solidaritet med dem som rammes. Rosa sløyfe-aksonen har blitt arrangert av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen siden 1999.

– I 2014 fikk Kreftforeningen og brystkreftforeningen i Bergen inn 23,7 millioner kroner gjennom Rosa Sløyfe. Samarbeidet med sponsorer utgjør hovedinntekten til aksjonen, sammen med frivillige privatpersoner og lokalforeninger i Brystkreftforeningen som har landsdekkende informasjonsturne og stands i svært mange byer og tettsteder i løpet av aksjonstiden, forklarer informasjonsrådgiver i Kreftforeningen Morten Heszlein-Lossius.

– Skal ikke misbrukes

Totalt har Rosa Sløyfe samlet inn 130 millioner kroner de siste 16 årene, og midlene går til brystkreftforskning.

Kreftforeningen er imidlertid opptatt av at aksjonen ikke skal misbrukes på noen måte.

– Vi ser for eksempel i USA hvor det har blitt en slags reklame-gimmick, og slik vil vi ikke ha det. Vi har klare avtaler med våre samarbeidspartnere, sier Heszlein-Lossius.

Artikkeltags