Her er Bergens «hemmelige» rom

Olav Andersen i kommunen er på kontroll i et av de 25 offentlige tilfluktsrommene i Bergen. Til daglig er fjellhallen bedre kjent som Sydnestunnelen.

Olav Andersen i kommunen er på kontroll i et av de 25 offentlige tilfluktsrommene i Bergen. Til daglig er fjellhallen bedre kjent som Sydnestunnelen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

I Bergen kommune er det til sammen 1800 tilfluktsrom. Flere av dem er i dag i bruk til helt andre, og overraskende, formål.

DEL

– De brukes til mye rart. Vi har blant annet skytterlag, parkeringsanlegg og utested i de offentlige tilfluktsrommene. I de private er det alt fra fotoklubber, ungdomsklubber, boder, lagerplass og møtelokaler, sier konsulent Olav Andersen i Bergen kommune.

  • Nyheter

Han har ansvar for vedlikehold i de offentlige anleggene, til sammen 25 stykker. Regelverket sier at alle tilfluktsrom skal ha tilsyn én gang i året, men i Bergen mener Andersen at dette må gjøres hver tredje måned.

– Den dagen vi trenger dem, må alt fungere. I fjellanleggene er det mye fuktighet, og det beste er om rommene er i bruk slik at luften får sirkulere. Hvis ikke forfaller alt raskere, sier Andersen.

De offentlige tilfluktsrommene skal i en krisesituasjon ta inn beboere i området som ikke har egne tilfluktsrom. De «private» finner man gjerne i borettslag, offentlige eller kommunale bygg og på skoler, og er ment å kun huse de som tilhører dette bygget.

KALDT OG FUKTIG

Andersen tar BA med til en av inngangene til Sydnestunnelen. De fleste busspassasjerene aner nok ikke at det er et av Bergens offentlige tilfluktsrom de kjører gjennom.

Sydnestunnelen ble ferdigstilt på begynnelsen av 90-tallet, men i Andersens oversikt over tilfluktsrom heter den Nygårdshøydetunnelen og byggeåret er 1948.

Tidligere var oversikten over de offentlige tilfluktsrommene listet opp i telefonkatalogen som alle innbyggerne fikk tilsendt. I dag står de oppført i sivilforsvarets database, og en gul bok fra 1990 som ligger på Andersens kontor.

Andersen tar på seg en gul og oransje vest før han går innover mot kjøreretningen. Et stykke inn i tunnelen viser han frem to massive betongdører som står inntil tunnelveggen. De er knapt synlige hvis man ikke vet at de er der.

I en krisesituasjon skal disse, og dørene i de to andre tunnelmunningene, stenges. Et nødsamband som er montert på tunnelveggen like utenfor dørene skal sørge for kommunikasjon med omverdenen.

Anlegget kan romme 3500 bergensere, til sammen vil hver person ha knappe 0,9 kvadratmeter å boltre seg på.

NI GRADER

Andersen går inn en dør i tunnelveggen. Det er kaldt og fuktig inne i det gule rommet.

En temperaturmåler viser ni grader, men Andersen forsikrer at det raskt vil bli varmt nok i tunnelen når det fylles opp med folk.

På veggen henger instruksjoner til dieselaggregat, kullfilter og ventilasjonsanlegg.

– Det er bygget opp på en slik måte at hvem som helst skal kunne starte opp tilfluktsrommet, forklarer Andersen.

Rommet er langt og relativt smalt. Til venstre er det flere dører: ordinære toaletter, stellerom, rom til tørrklosetter, vaskerom.

I enden er det en massiv metalldør som leder ut til en fjelltunnel. Dette er tilfluktsrommets fjerde utgang, og den munner ut helt borte ved Johanneskirken.

Flere steder sentralt i Bergen er det slike skjulte tunneler og fjellhaller etter utbyggingen av offentlige tilfluktsrom.

Også i Sandviken, i Holbergsallmenningen og på Krohnstadhøyden er det slike store offentlige tilfluktsanlegg. De er beregnet til å romme henholdvsis 1500, 1400 og 2000 personer.

Andersen går ut igjen i tunnelløpet og inn neste dør mens en buss suser forbi. Her inne er det enda flere senger. I andre etasje står det vanntanker og kasser som inneholder gardiner og laken.

På veggen til høyre er det flere dører. På disse står det «vaskerom», «toalett» - og «Roy Petter var her». Det siste er skrevet med rød tusj på toalettdøren.

– Vi hadde et innbrudd her i 2003. Hele rommet ble sprayet ned med tectyl. Det er veldig vanskelig å få bort, sukker Andersen.

Han har hatt ansvar for de offentlige tilfluktsrommene i Bergen i 15 år, og tror at vi kommer til å få bruk for dem en dag.

– Jeg liker ikke å legge ned tilfluktsrom. Vi trenger dem, men ikke til krig, men til uvær for eksempel. I USA bygger jo private egne tilfluktsrom, sier Andersen.

Regelen er at eksisterende tilfluktsrom opprettholdes og vedlikeholdes, og i fredstid kan de benyttes til nesten hva som helst.

– Rommene kan i fredstid benyttes til ethvert formål, under forutsetning av at rommets beskyttende evne ikke reduseres og at det kan klargjøres i løpet av 72 timer. Det er imidlertid ikke tillatt å lagre eksplosiver, brannfarlige stoffer, eller stoffer som kan sette varig og ubehagelig lukt i rommet, sier senioringeniør Bjørn Johnsen i direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DBS) til BA.

SKYTEBANE

I et av de andre offentlige tilfluktsrommene i holder Bergen Sportskytterklubb til. De har lagt mye tid og krefter i å gjøre det trivelig i fjellhallen.

BA møter fire medlemmer der klubben bokstavelig talt har søkt tilflukt. Vi gjør oss klar for et realt revolverintervju i det ombygde tilfluktsrommet.

– Lokalene er velegnet. Her forstyrrer vi ingen og er ikke avhengig av været, sier Christer Steinsvik, som er leder i klubben.

I en årrekke har de leiet plass i fjellet. Steinsvik har vondt for å si hvor mange dugnadstimer som er gått får å få det slik de ville ha det, men det er ikke rent få.

Klubben har laget i stand et oppholdsrom, garderober og har bygget fire baner for såkalt dynamisk sportsskyting. Utøverne står ikke urørlig på ett sted og sikter mot én blink. De beveger seg fremover og skyter på 15-20 blinker. Og det skjer på tid.

Steinsvik demonstrerer alle forholdsreglene og sikkerhetsrutinene de foretar seg. Våpenmunningen skal bestandig peke fremover i skytebanen, aldri tilbake der andre kan oppholde seg. Selv om han vet at et våpen er uladet, skal det alltid behandles som om det var fullt av ammunisjon, forklarer han.

– Du må ta en rekke sikkerhetskurs før du får bevege deg rundt her, og det skal bestandig være en skyteleder med, sier Steinsvik.

Det er også strenge regler for bruk av tilfluktsom. Hvis det skulle bryte ut krig eller en annen beredskapssituasjon, må interiøret reverseres innen 72 timer. Av den grunn har Bergen Sportsskytterklubb bygget med en form for lettvegger i murstein.

– Ved å røske i krokene på veggene, vil de rase sammen. Da er det bare å transportere mursteinene ut herifra, sier Steinsvik.

Samtidig som klubben har fått seg et lokale å samles i, gjør de Bergen kommune en stor tjeneste.

– Tilstanden på eksisterende tilfluktsrom varierer meget. Rom som ikke er i bruk har ofte forholdsvis store skader eller mangler, mens rom som har regelmessig fredsbruk, god ventilasjon og oppvarming er stort sett i meget god stand, forklarer senioringeniør Johnsen i SDB.

– TENKER IKKE OVER DET

Samtidig som klubben har fått seg et egnet lokale å samles i, gjør de 230 medlemmene Bergen kommune en tjeneste.

– Tilstanden på eksisterende tilfluktsrom varierer meget. Rom som ikke er i bruk har ofte forholdsvis store skader eller mangler, mens rom som har regelmessig fredsbruk, god ventilasjon og oppvarming er stort sett i meget god stand, forklarer senioringeniør Bjørn Johnsen i direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap til BA.

Klubbens leder sier at de sjeldent tenker over at det er et tilfluktsrom de har skytetrening i.

– Nei, egentlig ikke. Det tenker vi bare på når vi skal åpne en av de store dørene for å kjøre inn i hallen. De er enorme og veier flere tonn, sier Steinsvik.

Dette er de offentlige tilfluktsrommene:

1. Haukeland

Om anlegget: Bygget etter 1990, plass til ca. 3000 personer. Tilfluktsrommet brukes i dag til parkeringsplasser ved Haukeland Universitetssykehus.

2. Nygårdshøydetunnelen

Om anlegget: Fjellanlegg bygget i 1948, ombygd da Nygårdshøydetunnelen ble laget. Atomsikkert. Plass til 3500 personer.

3. Rothaugen

Om anlegget: To etasjers fjellanlegg bygget i 1974. Plass til 1500 personer.

4. Nykirken/Galgebakken

Om anlegget: Bygget i 1953, plass til 500 personer.

5. Holbergsallmenning

Om anlegget: Fjellanlegg bygget i 1962. Plass til 1400 personer.

6. Håkonsgaten 1/ Engen sykehjem

Om anlegget: Bygget i 1961, plass til 435 personer.

7. Håkonsgaten 5 / Nye Folkets Hus

Om anlegget: Betong/kjeller-anlegg. Opprinnelig bygget i 1962, men trolig ombygget senere. Plass til 758 personer.

8. Dokken ved Havnelageret

Om anlegget: Bygget av tyskerne, plass til 650 personer.

9. Florida

Om anlegget: Bygget i 1962, plass til 750 personer.

10. Krohnstadhøyden

Om anlegget: Fjellhall bygget i 1962, plass til 2000 personer. Brukes i dag til parkeringsanlegg.

11. Fageråsen

Om anlegget: Bygget i 1962, plass til 1300 personer. Brukes til lagerplass.

12. St. Markus

Om anlegget: Bygget i 1960, og har plass til 1050 personer. Kan trolig ta mange flere dersom nærliggende tunnel også tas i bruk.

13. Hansa Bryggeri

Om anlegget: Den gamle bryggeri-tunnelen er et tilfluktsrom. Bygget i 1968, plass til 600 personer.

14. Nordnes

Om anlegget: Fjellanlegg av tyskerne, plass til 850 personer. Har tidligere huset studenter under navnet Teknikerkroen.

15. Jansonmarken (nedlagt)

Om anlegget: Bygget av tyskerne, plass til 500 personer. Brukes i dag av Laksevåg kulturhistorisk museum, og er ikke brukbart som tilfluktsrom.

16. Søreide alderspensjonat

Om anlegget: Bygget i 1983, og har plass til 150 personer.

17. Industrihuset i Kanalveien 54

Om anlegget: Bygget i 1984, plass til 200 personer. Leies i dag av et ventilasjonsfirma, og er under gjenoppbygging.

18. Nordås Borettslag

Om anlegget: Bygget i 1958, plass til 175 personer. Velforeningen i borrettslaget bruker det som møtelokaler i dag.

19. Olsvik idrettshall

Om anlegget: I bruk av Olsvik skole. Bygget i 1958, plass til 455 personer.

20. Arnatveit Barne- og ungdomssenter

Om anlegget: I dag privateid, men fortsatt et offentlig tilfluktsrom. Bygget i 1984, plass til 230 personer. Har tidligere vært barnehage.

21. Flaktveit skole

Om anlegget: Bygget i 1987, plass til 755 personer. I bruk som SFO og bibliotek.

22. Bønes skole

Om anlegget: Bygget i 1986, plass til 150 personer.

23. Arna Fabrikker

Om anlegget: Delvis privat tilfluktsrom, men plass til 360 ekstra personer. Bygget i 1966 med 88 plasser.

24. Aurdalslia skole

Om anlegget: Offentlig tilfluktsrom.

25. St. Jørgen

Om anlegget: Bygget under krigen, rommer ukjent antall personer.

26. Turnkassen

Om anlegget: Ukjent byggeår, rommer ukjent antall personer. Brukes i dag til løpebane.

Artikkeltags