Her er det en ting som gjelder om man vil bli god

Artikkelen er over 6 år gammel

Foruten en god slump med penger, er det en personlig egenskap som kreves for å bli god på drifting. Man må være litt gal.

DEL

I helgen ble det arrangert NM i drifting på Eikås. Og hva er drifting spør du? Vel, det var japanerne som en gang på 70-tallet fant ut at det gikk mye raskere, om bilene kjørte sidelengs i svingene. Siden den gang har sporten drifting utviklet seg mye. Farten er viktig, men det er ikke slik at den som kjører fortest vinner. Her skal man ha stil, og hvordan publikum reagerer er en viktig del av juryens poengutdeling. Det skal lages show, og det må man aldri glemme om man vil prøve seg i drifting. De som virkelig er inni det, følger også nøye med på bilens vinkel gjennom svingene. Det kan faktisk bli riktig så spennende, sier de. Om man setter seg inn i reglene vel å merke.

Her kan man se live-stream fra NM i drifting

MANGE ØSTLENDINGER

På Eikås søndag ettermiddag er det samlet drifting-lag fra hele Norge, men ulike østlandsdialekter av forskjellige slag er nok overrepresentert. De synes det var langt å dra over fjellet, på Østlandet har de mange baner å velge mellom, men i Bergensområdet er det stort sett på Eikås det skjer.

– Vi er vant til at nærmeste bane er fire timer unna, sier løpsleder Sissel Olsen. På 1980-tallet hang hun med guttene som kjørte fort, og for 14 år siden begynte hun å kjøre selv. Det er hun som styrer showet denne dagen. I forkant har hun sjåførmøte og står som en fotballtrener, der hun prøver å motivere sjåførene.

Foruten stil og fart, er mye røyk alltid et godt tegn. Men i Bergen regner det, og på den våte banen blir det nok vanskelig å lage et skikkelig røykshow for de oppmøtte. På den annen side, det er nå man får vist hvor god man er. Å kjøre i full fart inn til en skarp sving, for så å sladde bortover, krever en god porsjon kontroll og en lett fot. Det sammenlignes med å kjøre på glattisen. Det er nå man får se hvem som virkelig er god.

DYR SPORT

Det er fancy, japanske biler i gult, blått, lilla, oransje med klistremerker på. Noen har til og med rattet på høyre side. Det er ombygde biler, og om man gjør en feil i en sving og kjører utfor, ja da kan man regne med å måtte skifte om hele motoren. Og det er ikke billig. Det kan nemlig virke som de fleste sjåførene fortrenger kostnadene det er å drive med denne sporten. For alt sjåførene svarer, er at det er dyrt og at de ikke vet, eller vil tenke på hvor mye penger de har brukt.

PRØVER Å GJØRE DET BILLIG

En som nekter å gå med på det at man må bruke mye penger på sporten, er Erlend Petterson (23) fra Voss.

Den unge yrkessjåføren bruker ikke mye tid på mekking av sin selvproklamerte bygdebil, en 26 år gammel BMW. Det har han ikke tid til. Han spør skraphandlere og bilforretninger om å få gamle dekk, for på en helg som dette kan det gjerne gå med 16–18 bildekk. Og det blir fort dyrt.

– DET ER GALSKAP

Han sier erfaring ikke er det viktigste for å bli god i denne sporten.

– Man må være litt gal. Jo galere man er, jo flinkere blir man. Du kan sette en fersking foran rattet, og kjøre like godt som en erfaren sjåfør. Du må jo huske på at bilene er ikke laget for å kjøre sidelengs, det er jo galskap, sier Petterson.

Artikkeltags