- Her reddet jeg livet

67 år etter at hun rømte hit fra tyskerne, var Borgny Bjørkelund i går tilbake på Brushytten.  Det er fantastisk å komme tilbake hit. Dette var mitt siste ønske, sier Borgny til BA (10.06.07).

67 år etter at hun rømte hit fra tyskerne, var Borgny Bjørkelund i går tilbake på Brushytten. Det er fantastisk å komme tilbake hit. Dette var mitt siste ønske, sier Borgny til BA (10.06.07). Foto:

Artikkelen er over 11 år gammel

Da krigen brøt ut gjemte Borgny Bjørkelund seg i Brushytten i tre uker. I går var hun tilbake for første gang siden 1940.

DEL

- Det er fantastisk å være tilbake her på Brushytten. Jeg kjenner meg ikke så godt igjen innvendig. Der er det meste forandret, men tenk at den står her fremdeles. Og at jeg skulle få komme tilbake hit. Det var det eneste jeg ønsket meg til 85-årsdagen min, sier en rørt Borgny Bjørkeklund til BA i det hun kommer inn i hytten for første gang på 67 år.

70 PERSONER I SKJUL
Aprildagene for 67 år siden var i høyeste grad dramatiske for 18-åringen fra Hødden.

Sammen med familien gjemte hun seg i Brushytten i tre uker da krigen brøt ut. I går var hun tilbake, også denne gangen med familien sin.

- Vi er 26 personer som har kommet fra Stavanger og Bømlo. Alle ville se hytten hvor mor, bestemor og oldemor berget livet den gangen. Jeg er utrolig glad for at familien sørget for at jeg kom tilbake hit. Dette er veldig spesielt for meg, forteller Borgny.

- Tenk at vi lå 70 personer her inne de første dagene av krigen. Vi lå som sild i tønne, kan jeg love deg. At Skansens Bataljon tar vare på dette stedet, setter jeg veldig stor pris på.

Her er 85 år gamle Bogny Bjørkelund sine egen ord om de dramatiske aprildagene i 1940:

BESKUTT FRA FLY
- Krigen brøt ut klokken 0200 9. april 1940. Allerede neste formiddag kom politiet og ba oss evakuere huset vårt før klokken 1300. Vi bodde i Stølegaten og var i faresonen for bombing og kanonild fra krigsskip. Vi måtte dra til fjells og fikk bare pakket litt klær og småting til å ta med oss i kofferter. Min mor Anna, 47 år og enke, mine brødre Gotfred (15) og Einar (13), min tante Jenny og jeg gikk oppover på Fløyen.

- På vei oppover kom flyene og skjøt mot oss. Vi la oss flate, men jeg fikk et skuddmerke i kåpen min. Så nær var jeg å bli truffet.

- Vi var langt fra alene om å flykte til fjells. Mange hadde fått samme beskjeden. Til slutt kom vi til Brushytten. En av mennene i følget, Johannes Kildal, brøt opp hytten.

- De første nettene var vi 70 personer som overnattet i denne lille hytten. Antallet ble redusert de neste dagene. De som hadde slekt og venner øst for fjellet dro videre dit.

DØDE PÅ BRUSHYTTEN
- Det var to babyer på fire måneder blant oss i hytten. De sov i hver sin pose oppe på salgsdisken. Jeg mener bestemt å huske at den ene av de to babyene var så svak at den døde her på Brushytten.

- Familien min lå på tregulvet i Brushytten i tre uker. Vi hadde ikke annet enn regnfrakker å ligge på, og ulltepper til å ha over oss.

- Mens vi holdt oss ved hytten, dro mannfolkene ned til byen og fikk tak i mat og andre nødvendige ting. ettersom ukene gikk var vi til slutt ni personer igjen i Brushytten. Min familie fikk da beskjed om at det hadde kommet en skøye for å hente oss på Hjellestad.

- Det var en kar fra Urangsvåg på Bømlo som hadde kommet for å hente oss. Min mors familie var derfra. Den siste familien som var igjen på Brushytten hadde ingen steder å gjøre av seg. Min mor inviterte dem derfor med til Bømlo.

- Vi ble hentet med en lastebil og kjørt til Hjellestad. Derfra kom vi oss trygt til Urangsvåg, hvor vi ble til lenge etter krigen. Siden flyttet vi til Stavanger. Der bor jeg fremdeles.

Artikkeltags