– Det er fryktelig vanskelig å treffe riktig, sier sjef i vann- og avløpsetaten Magnar Sekse til BA.

Økningen i byggeprisen tilsvarer nesten hele første trinn av Bybanen.

–Tre ganger så dyrt?

–Ja. I 2006 visste vi ikke så mye om hva denne utbyggingen ville kreve, svarer Sekse.

I 2006 vedtok bystyret å bygge fire nye renseanlegg for å imøtekomme forurensingskravene fra EU.

–Flesland renseanlegg som er det største og dyreste anlegget av de fire skulle ha en langt mindre omfattende utbygging enn det som ble kravet i utslippstillatelsen, sier Sekse.

NESTEN ALT RENNER UT

I dag går nærmere 90 prosent av bergensernes kloakk ut i sjøen langs kysten. Når renseanleggene er ferdige vil «bare» 10 til 15 prosent av kloakken ende i byfjordene.

Slammet som blir silt ut i anleggene skal kjøres til Rådalen og skapes om til drivstoff fra et nytt biogassanlegg.

BA møter Sekse og prosjektleder Kristine Akervold på byggeplassen, som snart er et ferdigstilt Kvernevik renseanlegg. Anlegget inne i fjellet er enormt.

De to rensebassengene er 17 meter brede, 80 meter lange og 10 meter dype. Hver for seg langt større enn det ene 50-metersbassenget kommunen har bygget på Nygårdstangen.

I tilknytning til rensebassengene ligger store haller med ventilasjonsanlegg og diverse annet utstyr, og det er massive tunneler til og fra. Vann og avløpsetaten bygger nå fire slike anlegg. Det de bygger på Flesland er enda større enn det i Kvernevik.

Les også: Mener byrådet har skjult tall

– UNDERPRISING

– Hvordan kunne dere tro at dette ville koste 465 millioner kroner?

–Det var en grov kalkyle basert på den beste informasjon vi hadde da, og basert på en annen og mye enklere utbygging av renseanlegget på Flesland, svarer Sekse.

– Vi kan i dag lett se at vi kalkulerte anleggene altfor lavt den gang. Dessuten er det greit og ikke ta for hardt i når man budsjetterer, da kan man tro at man har mye penger til rådighet.

Anleggene skulle stå ferdig i 2012. Men i 2010 var ikke byggingen en gang startet opp. Dette året opplyser imidlertid daværende byråd Lisbeth Iversen (KrF) bystyret at prisen på renseanleggene er gått opp til 990 millioner kroner.

En ny forurensingsforskrift som skjerper kravene gjør at de må bygge mer omfattende anlegg enn de så for seg, oppgir hun. Kritiske røster gjør seg gjeldende, ettersom gebyrene på vann- og avløp også øker.

Men bystyret vedtar budsjettet.

Nå er vi i 2014 og det skal budsjetteres for 2015. I et avsnitt i det 360 sider lange budsjettdokumentet til kommunen går det frem at prisen på de fire avløpsrenseanleggene er økt til 1552 millioner kroner.

I 2014-budsjettet var prisen 1260 millioner kroner.

Fra 2010 til 2014 finner ikke BA at prisøkningene har vært fremlagt for diskusjon i bystyret.

Fagsjef Sekse mener de har informert byrådet godt og bredt.

–Ja, vi har rapportert til byrådsavdelingen løpende og i budsjettprosessene.

–Hva har de sagt da?

–Ingen er glade for økningene, men vi opplever jo forståelse for hvorfor det har blitt slik, svarer Sekse.

MANGE ÅRSAKER

Prisen har altså økt med 50 prosent siden 2010, da de begynte å se hva de faktisk måtte bygge. Hvorfor det har blitt slik er sammensatt, forklarer han.

–Til dels er det ordinær lønns- og prisstigning, men den viktigste årsaken er et presset marked med stor byggeaktivitet i bergensområdet, med mange store offentlige og private byggeprosjekter, sier Sekse.

Eksempler han drar frem er Bybanen, utbyggingen på Nygårdstangen, Høyskolen på Kronstad, Ringveg vest, utbyggingen av Flesland, E39 ved Vågsbotn?

–Vår egen dam på Gullfjellet og så videre. Dette innebærer at entreprenørene har hatt rikelig med arbeid, og dermed ikke har presset prisene ned for å få jobbene.

FRA FLESLAND TIL ASKØY

I tillegg forklarer Sekse at en regelverksendring for betongkonstruksjoner ført til store tillegg til betongkontraktene.

– Dette slår spesielt ut for Kvernevik og Flesland der de største bassengene bygges.

Han drar også frem at det er vanskelig å bli kvitt stein i Bergen. All steinen fra Flesland, som er det største anlegget, er i hovedsak kjørt til Askøy. Det går mye penger til transport.

– Men budsjettet har økt med nesten 300 millioner kroner i budsjettet fra 2014 til 2015?

– I budsjettet for 2014 var ikke flere av de store kontraktene, med byggarbeidene på Flesland som den største, var plass. Utviklingen med høyere priser enn våre kalkyler fortsatte både i løpet av 2013 og nå i 2014.

KVALITETSSIKRING

Når staten skal bygge noe til over en milliard kroner utløses et enormt og tidkrevende byråkrati for å sikre at man velger rett konsept, at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og at riktigst mulige løsninger blir valgt – hvis prosjektet i det hele tatt skal bygges.

– Hvilken kvalitetssikring har dette prosjektet vært ute for?

– Ingen tilsvarende prosess som den du nevner. Men prosjektledelsen har hatt høyt fokus på kostnadsstyring, og at det vi bygger skal ha rett standard. Anleggene skal ha lang levetid i et krevende kloakkmiljø, og det betyr at vi ikke kan velge «billige» løsninger, sier Sekse.

BYGGER FIRE STEDER

Det foregår nå bygging på alle de fire anleggene, og Ytre Sandviken skal som det første åpnes 30. oktober. Holen og Kvernevik åpnes i løpet av 2015 og Flesland er ferdig til sommeren 2016.

De skal også bygge syv mindre anlegg som er budsjettert til en samlet pris på 700 millioner kroner.

– Når det gjelder de mindre anleggene er vi nå i en fase der renseprosess og antall anlegg vurderes. Valg av løsninger har stor betydning for kostnadene, og disse valgene vil danne grunnlag for kommende års budsjetter, sier Sekse.

– På bakgrunn av de erfaringer dere nå har gjort dere – er 700 millioner kroner en realistisk pris for syv, riktignok mindre, anlegg?

– Vi operer jo med en pris vi tror på! Men prisen vil først vise seg når vi har fått inn kontraktene. Det kan jo hende at vi sparer noen kroner også.