Gå til sidens hovedinnhold

Menneskets historie må omskrives - UiB-forskere fant verdens eldste tegning

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg ble veldig glad og begeistret da jeg forsto hva det var. Dette er helt spesielt, sier professor Christopher Henshilwood.

For abonnenter

Forskere fra Bergen har gjort et oppsiktsvekkende funn i Blombos-grotten, sør i Sør-Afrika.

På den flate siden av en bit med «silcrete» – en bergart dannet av silika-sementering, som ble brukt til redskaper av tidlige mennesker – ble det funnet tre røde linjer, skravert med seks separate linjer.

Analyser viser at linjene er påført steinen med rød okerstein for cirka 73.000 år siden.

Professor Christopher Henshilwood leder SapienCE, UiB-teamet på rundt 35 personer, som sto bak oppdagelsen.

– Symbolene er siste del av et puslespill, som beviser moderne oppførsel for over 70.000 år siden, sier Henshilwood til BA på kontoret på Sydneshaugen.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

Fundamentale spørsmål

Det er relativt bred enighet blant forskere om at mennesket, Homo sapiens, oppsto i Afrika for rundt 300.000 år siden. Når vi begynte å utvise moderne menneskelig adferd, altså å tenke abstrakt og kreativt, har det imidlertid vært uenighet om.

Noen mener at det moderne mennesket oppsto gjennom en «kulturell eksplosjon» i Europa for 30.000 til 40.000 år siden. Andre mener at utviklingen har skjedd gradvis, og over lang tid. De siste årene har det vært en dreining mot den siste forklaringen, ikke minst på grunn av UiB-forskerne.

Funn i Blombos-grotten av symboler inngravert på 100.000 år gamle okersteiner, samt 75.000 år gamle halssmykker av havskjell, har tidligere vekket stor oppsikt.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

– Ikke bare drodling

«Silcrete»-steinen ble gravd ut i 2011, men symbolene ble ikke oppdaget før arkeologen Luca Pollarolo gjennomgikk gamle funn i Cape Town i 2015.

– Luca sendte meg et bilde, og vi kikket på den sammen, da jeg dro ned dit. Deretter fikk vi fraktet den til Bordeaux i Frankrike for analyse. Jeg ble veldig glad og begeistret da jeg forsto hva det var. Dette er helt spesielt, forteller sørafrikaneren, som har vært tilknyttet UiB siden 2002.

Tidligere har de eldste kjente tegningene vært rundt 40.000 år gamle hulemalerier i Europa, noe som har støttet teorien om et plutselig hopp fremover.

UiB-forskernes nye funn beviser imidlertid – sammen med okersteinene, halssmykkene, og andre funn av lignende symboler på andre steder i Afrika – at moderne adferd oppsto flere årtusener tidligere.

– Vi vet ikke hva symbolene betyr, men de viser at disse folkene kunne lagre informasjon utenfor menneskehjernen, sier Henshilwood.

– Kanskje betyr de «her var jeg», eller «vi kan møtes her i morgen»? Det kan være navn, beskjeder til andre, eller ha en rituell mening. Men det må ha vært en mening bak, ikke bare drodling, siden det er funnet lignende symboler andre steder, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

Lignet oss

Da tegningene ble laget bodde det sannsynligvis kun rundt 10.000 mennesker i hele Afrika. Andre funn i og ved grotten viser at folket i området levde som jegere og samlere, og beveget seg kontinuerlig gjennom landskapet.

– De levde av det naturen ga dem. Jaktet neshorn, flodhest, antiloper og smådyr, dykket etter skjell og fisket. Samtidig hadde de en del fritid, sier Henshilwood, og legger til:

– Utseendemessig var de like som oss. Vi hadde nok ikke reagert, om vi så en på gaten i Bergen, i moderne klær.

Hulen befinner seg faktisk på familiens eiendom, rundt 300 kilometer øst for Cape Town.

– Jeg ble inspirert til å bli arkeolog da jeg gikk rundt med min bestefar og så spor etter tidligere mennesker ved grotten. I 1991 dro jeg tilbake og gjorde de første utgravingene i hulen. Funnene viste seg å være interessante, så siden har det vært en lang rekke utgravinger der, forteller Henshilwood.

Analyser, tolkning av resultater, skriving av vitenskapelig artikkel og å få artikkelen godkjent tar lang tid. Først onsdag, syv år etter utgravingen og tre år etter at symbolene ble oppdaget, ble artikkelen publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. Samtidig ble det omtalt i en rekke medier, verden over.

– Det har vært ekstremt travelt med intervjuer de siste dagene. Jeg tror at dette er noe som appellerer, fordi det er ganske enkelt å forstå, sier en smørblid Henshilwood, før han avslutningsvis innrømmer:

– Opprinnelsen til Homo sapiens, og når vi ble moderne, er komplisert, og vi har ikke alle svarene. Nå har vi flere funn av symboler som hjelper oss å forstå litt mer om når moderne oppførsel oppsto, men det eneste vi vet med sikkerhet er at vi alle kommer fra Afrika,

Artikkelen fortsetter under bildet

Hylles av rektoren

SapienCE (Centre for Early Homo sapiens Behaviour) tilhører Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB. I fjor ble de et Senter for fremragende forskning. Målet er å befeste UiBs posisjon som verdensledende innen forskning på det tidlige menneskets historie.

– Vi er kjempestolte over hva professor Henshilwood og teamet hans her har fått til. Prosjektet i Sør-Afrika har så høy kvalitet, og vekker så mye internasjonal interesse, at det er en av UiBs virkelige frontløpere, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til BA.

Han mener at SapienCE er svært viktig for UiB.

– De stiller noen fundamentale spørsmål om hvor vi kommer fra. En grunnleggende oppgave for et universitet er å ta de store, fundamentale spørsmålene, sier Olsen.

Rektoren er også glad for at utgravingene foregår i Sør-Afrika.

– Vi har en internasjonal profil, og dette viser at UiB foregår i hele verden, i god bergensk tradisjon, sier Olsen, og avslutter:

– Samtidig er det gøy med stor interesse, noe som bygger merkevare og styrker identiteten vår. Det er ikke hver dag UiB er i New York Times.

Kommentarer til denne saken