Fant uvanlig terning fra middelalderen: – Hvem har jukset?

Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall. Sannsynligvis har denne terningen vært brukt til å jukse i spill.

Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall. Sannsynligvis har denne terningen vært brukt til å jukse i spill. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning har gjort et morsomt funn i Vågsbunnen.

DEL

Den spesielle terningen ble funnet nært et plankedekke ved Øvre Korskirkeallmenningen, melder Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på sine hjemmesider.

Det er funnet over 30 terninger fra middelalderen i Bergen fra før. Men denne er altså ganske spesiell. Den har nemlig to femmere og to firere i stedet for ett- og to-tall.

Dette får arkeologene til å spekulere. Kan den ha blitt brukt til å jukse med?

– Med tanke på konteksten og terningens utforming så er det vel like stor sjanse for at noen har kvittet seg med den, som at de har mistet den, sier Per Christian Underhaug som er prosjektleder for deler av utgravingene i Vågsbunnen.

Terningen er fra 1400-tallet.

– Vågsbunnen var i tillegg en tett befolket bydel med flere skjenkestuer, er det ikke usannsynlig at det var mye terningspill på disse, sier Underhaug.

Denne delen av Bergen gjennomgår en rekke omfattende gravearbeider i regi av blant annet Statens Vegvesen, BIR, Graveklubben og Bergen kommune.

Denne delen av Bergen gjennomgår en rekke omfattende gravearbeider i regi av blant annet Statens Vegvesen, BIR, Graveklubben og Bergen kommune. Foto:

Ifølge byloven av 1276 kunne kongens ombudsmenn konfiskere penger på bordet og i tillegg kreve alle deltakere for en halv mark (ca. 107 gram) sølv i bot, dersom gambling ble oppdaget. Det stoppet imidlertid ikke bergenserne i middelalderen for å spille om penger.

– Det som skiller terninger fra andre spillsaker fra middelalder er at utfallet kun blir bestemt av flaks. Dermed egner terninger seg spesielt godt for pengespill, noe det også har blitt brukt til. Faktisk kan det se ut som om spillkulturen var et så stort problem i middelalderens Bergen, at myndighetene så seg nødt til å forby det, skriver arkeolog Ingrid Rekkavik i sitt blogginnlegg om terningen.

Artikkeltags