– Høy stigning øker brannfaren

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Vestlandet har 15 tunneler med stigning opp mot ni prosent.

DEL

I en analyse av tunnelbrannene i perioden 2002-2011 slår Transportøkonomisk institutt fast at stigningsgraden ser ut til å øke risikoen for brann og branntilløp. Høy stigningsgrad defineres som over fem prosent.

I den aktuelle perioden var det 124 branner, branntilløp og tvilsomme branntilløp i vestlandstunnelene.

KREVER KARTLEGGING

Mandagens brann i Gudvangatunnelen var dramatisk. Et vogntog i full fyr røykla store deler av tunnelen. I tillegg manglet det lys i deler av tunnelen.

73 personer klarte å berge seg ut av den 11,4 kilometer lange tunnelen. Samtlige ble sendt til sykehus. Fortsatt ligger 19 personer på sykehus.

Som BA skrev onsdag er Norges Lastebileier-Forbund (NLF) lite fornøyd med sikkerheten i tunnelene.

– Vi er skeptisk til lange og bratte tunneler, slik som Gudvangatunnelen, fordi den skaper flere trafikkfarlige situasjoner, større sjanse for brann og har mindre rømningsveier, sier Geir A. Mo, direktør i NLF.

Han mener det bør gjøres en kartleging av sikkerheten i de ulike tunnelene.

17 TUNNELER MED HØY STIGNING

Region vest har syv undersjøiske veitunneler:

  • Bømlafjordtunnelen (263 muh)
  • Byfjordtunnelen (223 muh)
  • Talgjefjordtunnelen (200 muh)
  • Mastrafjordtunnelen (133 muh)
  • Halsnøytunnelen (136 muh),
  • Skatestraumtunnelen (91 muh)
  • Bjorøytunnelen (88 muh).

Slike har gjerne en høy stigningsgrad, definert som mer enn fem prosent, som kan øke risikoen for brann og branntilløp i tunge kjøretøy, enten fordi (motor)bremser kan havarere på vei nedover i tunnelen, eller fordi motoren havarerer på vei oppover i tunnelen.

Region vest er imidlertid spesiell på den måten at den har flere veitunneler som har høy stigningsgrad selv om de ikke er undersjøiske.

NI PROSENT STIGNING

De ikke-undersjøiske veitunnelene med høy stigningsgrad i region vest er Låvisbergettunnelen og Vetlebotntunnelen, på FV50. Begge har en stigningsgrad på maksimalt ni prosent. Den samme stigningsgraden har Botnatunnelen, som er omtrent 900 meter lang.

Sivletunnelen (1114 m) og Stalheimtunnelen (1188 m) er begge på E16, og begge har en maksimal stigningsgrad på omtrent syv prosent.

Flenjatunnelen (5000 m) er også på E16. Denne tunnelen har en stigningsgrad på omtrent seks prosent.

Masfjordtunnelen (4110 m) og Jernfjelltunnnelen (2391 m) er begge på E39, og de har begge en stigningsgrad på omtrent åtte prosent. Måbøtunnelen (1893 m) er på RV7, og har en stigning på omtrent syv prosent. Det samme har Austmannaliatunnelen som er på E134.

15 TUNNELER UTEN LYS

En fersk oversikt viser at 15 tunneler på Vestlandet er helt mørklagte. Det bekrefter Hanne Hermansrud i vei- og transportavdelingen i Statens vegvesen overfor BA.

Årsaken til de mørke tunnelene er dårlige kabler.

– Elkablene har jordingsfeil. Det er ikke tillatt i henhold til forskriftene, sier Hermansrud.

For å bedre sikkerheten, har veivesenet satt opp skilt og redusert fartsgrense i de mørke tunnelene.

– Tunnelene vil få lys når tiltakene er prosjektert pg lyst ut på anbud.

Statistisk sett utgjør brann cirka en prosent av alle hendelser i en tunnel. Demest vanlige årsakene til brann i kjøretøy i tunnel er:

  • Varmgang i bremser
  • Elektriske feil på kjøretøy
  • Kollisjoner

Det har hittil ikke omkommet personer som følge av brann i tunneler i Norge. Statens vegvesen er av den oppfatning at tunnelene i Norge i hovedsak er godt sikret, opplyser Dag Aksnes, direktør i Vegdirektoratet i en pressemelding.

Artikkeltags