Ute er det vått og småkaldt, men turfølget fra foreningen har godt humør og viser mer enn gjerne frem prosjektet de har jobbet med de siste årene.

Vannrenner som på slutten av 1800-tallet ble bygget for å øke tilsiget til Munkebotsvannet, har de siste årene blitt bygget på nytt.

– Det var i forbindelse med buekorpsjubileet i 2007 at vi ønsket å gjøre noe spesielt for bydelen vår. Noen foreslo at vi kunne nøste opp i vannrennenes historie. Dræggehyttens venner hadde samtidig startet opp sitt prosjekt med å oppruste stiene opp til buekorpshyttene. Dermed var det duket for et samarbeid, og nå har vi jobbet sammen i mange år, smiler en av de ivrigste ildsjelene, Kjell Lervik.

EN DEL AV TRADISJONEN

Prosjektet har fått navnet Munkebotn sti- og renneprosjekt, og går kort fortalt ut på å sette i stand stien til Ravneberghytten, Sandvikshytten og Dræggehytten og gjenoppbygge vannrennene som går langs denne. I tillegg har man gjort et solid gravearbeid for å gjøre seg kjent med historien til det finurlige rennesystemet som ble bygget for å utnytte vannkraften til mølledrift.

Etter at de gamle buekorpsguttene hadde gravd frem rennehistorien, tok de fatt på det møysommelige arbeidet med å lage nye renner og gjøre dem og historien kjent for folk flest.

– Det er en del av vår tradisjon å jobbe dugnad og gi noe tilbake til samfunnet. Vi i Sandviksguttenes forening har et stort hjerte for buekorpset og bydelen vår, sier Lervik.

Dugnadskompis Eyvind Hartvedt sier seg enig.

– Jeg er svært interessert i historie og brenner for å skape engasjement for Sandvikens historie også hos andre. Hele prosessen med å undersøke, oppdage og deretter finne løsninger for at generasjoner etter oss skal få oppleve en bit av viktig lokalhistorie, har vært svært spennende, sier Hartvedt.

KNALLHARD KAMP OM RESSURSER

På slutten av 1800-tallet var det Meyer-familien som eide og drev Storemøllen i Sandviken, en av mange møller som var i Bergen på den tiden.

De eide også store landområder på Sandviksfjellet, og i 1890 hevet de demningen på Munkebotsvannet for å få enda mer vann til møllen. Samtidig ble det sinnrike tilførselssystemet av stålrenner, trerenner og grøfter laget for å øke tilsiget til vannet bygget opp.

På grunn av åskammen ved Munkebotsvannet, rant nemlig mye av vannet fra Meyers eiendom til Langevannet og møllen i Eidsvåg.

Tre ganger, i 1884, 1902 og 1916 havnet påstander om «tyveri» av overvann i rettsapparatet. Kampen om vannressursene var knallhard.

– Det er et stykke bergensk vannkrafthistorie vi nå sørger for å gjøre kjent, sier Lervik stolt.

KJERNEVED FRA SOGN

Tar du av fra veien nord for Munkebotsvannet og går ned mot øst over broen, kommer du etter noen hundre meter opp til trerennen som Sandviks- og Dræggeguttene har laget. I solid kjerneved, med opp mot 200 år gamle trestammer fra Sogn, er trerennen bygd opp slik den ble laget for over 120 år siden.

– Totalt har vi brukt omkring 170 000 kroner i materialer på rennen. Vi har ikke spart på noe, denne skal leve lenge etter oss. Den er i tillegg til å være full av naturlig harpiks, smurt inn i en blanding av terpentin, linolje og tjære, forklarer Lervik.

Rennene har etter all sannsynlighet vært i bruk til like etter krigen, og både Lervik og Hartvedt lekte i og rundt rennene da de tilbragte masse tid på Sandviksfjellet som guttunger.

– Vi klatret og lekte langs rennene, uten at vi noen gang visste hva de ble brukt til. Jeg kjente ikke historien til rennene før vi begynte med dette arbeidet i 2007, sier Hartvedt.

PENGESTØTTE

Ved siden av stien fra Munkebotsvannet mot Ravneberghytten, ligger grøften hvor vannet rant fra trerennene ned mot demningen. De siste 75 meterne helt ned til vannet var det tidligere en stålrenne. Konstruksjon og plassering av stålrennen fra grøften til Munkebotsvannet er det neste på planen for de ivrige gamlekarene i Sandviken og Dræggen.

– Nå er trerennen på plass, grøftene har vi ikke tenkt å gjøre så mye med i første omgang, men stålrennen må vi bygge opp igjen fra grunnen. Jeg husker godt da jeg som guttunge lekte i rennen, mimrer Lervik mens regnet sildrer.

Turfølget er i ferd med å bli skikkelig våte, men banksjef i Sparebanken Vest, Magne Lien, som har skiftet dressen ut med regntøy, har en overraskelse i sekken. Tidligere har banken gitt prosjektet 125 000 kroner i støtte, denne dagen har han med seg nye 50 000 kroner til ildsjelene.

– Å dele ut penger til allmennyttige formål er en del av bankens samfunnsansvar. Det er våre innskytere som eier banken, og vi gir tilbake til kundene ved å dele av overskuddet. Deres enorme dugnadsånd og flotte engasjement passer fint inn i vårt eget engasjement for nærmiljøet, sier Lien.

Lien selv har personlig delt ut én million kroner fordelt på tolv prosjekter i Bergen i år.

– Det er virkelig inspirerende å treffe så mange ildsjeler. Det er utrolig flott å få være med hit til Munkebotn for å se hvordan midlene foreningen har fått er investert, sier han.

I tillegg til gaver fra banken, er prosjektet finansiert av Bergen kommune og GC Rieberfondene.

– Uten gavene hadde det ikke blitt noe prosjekt, så dem er vi veldig takknemlige for. Med enda flere sponsorer kan vi komme helt i mål, sier Lervik.

Da passer det å legge til at uten gamlekarene sin ekstraordinære dugnadsvilje, hadde det heller ikke blitt noe prosjekt.