Ingen vet akkurat hvor farlig disse løvene er

Artikkelen er over 4 år gammel

Dyrene på Universitetsmuseets naturhistoriske samlinger er fulle av eldgammelt støv som kan være giftig.

DEL

– Puh, det er varmt, sukker svenske Marielle Bergh.

Hun er iført en friskluftsmaske og en hvit, tynn plastdress. Mest av alt ser hun ut som en krimetterforsker i det hun kommer ut av saneringsboksen.

Men arbeidet hun holder på med har ingenting med krim å gjøre, selv om det krever en etterforskers flid og tålmodighet.

BRUKER TRYKKLUFT

Hun er i ferd med å gjøre to utstoppede løver klare for flytting, og det innebærer blant annet at så godt som alt støv må fjernes fra pelsen til dyret.

Dyrene skal få et nytt og bedre etterliv i et magasin med optimale lys- og luftfuktighetsforhold. Men før det kan skje, må de være helt rene.

– Vi vil at dyrene ikke skal ha med seg skadedyr og skitt inn i det nye magasinet, sier konservator Madelein Arnoldsson til BA.

Det er ingen lett jobb når støvet har fått hope seg opp i mange tiår.

Derfor tas løven og de andre store dyrene i samlingen inn i det de kaller for et saneringsrom. Der brukes trykkluft til å blåse støv ut av pelsen. Støvet forsvinner så opp i et avsug.

Det er en krevende jobb.

– Store dyr og lang pels er en utfordring, forteller Arnoldsson.

– Det var en lang prosess med moskusoksen jeg hadde innom her forleden, forteller Bergh.

POTENSIELT FARLIG STØV

De største dyrene tar det opp mot to timer å gjøre fri fra hybelkaninene som har tatt bolig i pelsen deres.

Grunnen til at konservatorene må iføre seg den hvite dressen og friskluftsmasken er stoffer som kan befinne seg i støvet og på dyret.

– Vi vet ikke hvor farlig det er, men vi vet at både arsenikk og kvikksølv ble brukt på slike dyr i tidligere tider for å beskytte pels og fjær mot skadedyr, forteller Arnoldsson.

Målinger de har utført viser at støvet fra dyrene iblant inneholder giftstoffer. I tillegg er det ikke bra å puste inn store mengder med støv.

Derfor tar de ingen sjanser. Før de begynte arbeidet har de tatt blodprøver, og det skal de også gjøre om to år på en kontrollsjekk. I tillegg bytter de på å være i saneringsboksen, slik at ingen skal være der hele tiden.

– Dette gjør vi av sikkerhetsmessige årsaker for de ansatte, det har aldri vært noen helsemessig risiko for publikum å ferdes blant dyrene, sier overingeniør Christina Holmefjord ved Universitetsmueet i Bergen.

NOEN DYR KJØRER HEIS

Når dyrene er rengjort for støv, skal de ned i første etasje. En enkel oppgave med noen av dyrene, en utfordring med andre.

– Det er klart at det har vært vanskelig å få en del av dyrene inn i heisen, men det hender vi tilkaller flyttefolkene for litt ekstra hjelp.

En havål ligger i trappegangen. Om den skal opp til sanering eller ned til plastpåkledning vet verken den eller BAs utsendte.

– Det er et skikkelig puslespill å flytte dyrene, og å finne ut når vi skal gjøre hva, forteller Arnoldsson.

De fire konservatorene jobber stille og rolig mens BA er på besøk. De flytter en elefant, en isbjørn og en lofothest. Inn og ut av saneringsboksen trilles dyrene.

LØSØRE

I første etasje blir dyrene kledd opp i plast. Det skal beskytte dem mot støv og skitt. Dyr med horn, ører eller andre utstikkende kroppsdeler får gjerne ekstra beskyttelse.

– Dyrene er gamle, helt opp mot hundre år, og en del av kroppsdelene er løse, sier Arnoldsson.

GIRAFFEN UT VINDUET

De er syv konservatorer som jobber jevnt og trutt med flyttingen. Metoder og planer blir mye til underveis. Ennå gjenstår en av de virkelig store utfordringene; Flyttingen av de aller største dyrene.

En giraff med en rundt fire meter lang hals, en tung elefant og en sikkert minst fire meter lang Anakonda, og en stor brugde venter fortsatt i andre etasje. Det sier seg selv at den gjengen ikke egner seg i heisen. Trappen er neppe noe alternativ.

En mulighet er å løfte de ut av et av vinduene på en eller annen måte.

– Vi planlegger å ta dem ut av vinduet, men mange detaljer gjenstår for å få dette til.

EKSOTISK FUGL VENTER TÅLMODIG

Dyrene blir fraktet i store flyttebiler til en fryser. Der skal de oppholde seg i rundt minus førti grader i en uke. Med den sommervarmen vi har hatt i Bergen i det siste er det kanskje flere enn isbjørnen som vil trives med det.

– Det er for at vi skal være sikre på at vi ikke får med noen skadedyr til det nye magasinet.

Foreløpig har de flyttet 350 paller med dyr og en rekke andre kulturhistoriske gjenstander. I oktober skal flyttingen av alle de store dyrene være ferdig. Mye gjenstår.

I tredje etasje venter en hel forsamling med eksotisk fugler tålmodig på å få sine fjær stelt av netthendte konservatorer.

– DETTE ER SKREKKBLANDET FRYD

Museumsdirektør Henrik von Achen følger arbeidet med stor spenning.

– Dette er skrekkblandet fryd.

Det er ikke bare konservatorene som har det travelt på Universitetsmuseet i disse dager. Både på utsiden og innsiden jobber Statsbygg for harde livet.

– På utsiden arbeider de nå med å lage en inngang for varelevering til kafeen. Den skal bygges slik at varene ikke må fraktes gjennom muséhagen, forteller von Achen til BA.

Slik unngår man slitasje på det viktige rekreasjonsområdet.

ARBEIDET I RUTE

På innsiden er arbeidet med å gjøre andre og tredje etasje om til aula i gang.

– Alt dette er i rute, sier von Achen.

Sørfløyen skal bestå av en aula i andre etasje og en kafé i første etasje. Nederst vil det være toaletter og garderobe.

I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 80 millioner kroner av en ramme på rundt 320 millioner kroner.

Von Achen håper at det på neste års statsbudsjett vil bevilges penger til midtbygget og nordfløyen.

Ønsker du å følge med på flytteprosjektet, kan du følge konservatorenes blogg ved å klikke på denne linken.

Artikkeltags