Unge minoritetskvinner i Papillon får støtte

Ildsjelene Leila Rossow (f.v.) og Arsiema Zerai Medhanie i samtale med byråd Erlend Horn.

Ildsjelene Leila Rossow (f.v.) og Arsiema Zerai Medhanie i samtale med byråd Erlend Horn. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Vi ønsker å hjelpe jentene til å bli robuste damer, selv om de har opplevd mye, sier Leila Rossow.

DEL

Ons­dag leg­ger fler­talls­by­rå­det i Bergen frem sitt for­slag til bud­sjett for 2019.

Der­med er det også se­song for bud­sjett­lek­ka­sjer. Noe av det by­rå­det er mest stol­te av, er at de har fun­net rom i bud­sjet­tet til Pa­pil­lon.

Or­ga­ni­sa­sjo­nen, som er av og for unge kvin­ner med mi­no­ri­tets­bak­grunn, blir til­delt det de søk­te om – 466.000 kro­ner. Pengene kommer godt med.

– Rundt 400 unge mi­no­ri­tets­kvin­ner be­sø­ker oss hvert år. De fles­te kom­mer fra in­tro­duk­sjons­pro­gram­mer og vi­de­re­gå­en­de sko­le, for­tel­ler Lei­la Ros­sow (36), vei­le­der i, og ini­tia­tiv­ta­ke­ren bak, Pa­pil­lon, til BA.

– Vi vei­le­der og na­vi­ge­rer dem mel­lom det nors­ke sam­fun­net, og kul­tu­ren de kom­mer fra. Vi øns­ker at de skal bygge vi­de­re, og ikke mis­te iden­ti­te­ten sin. Vi ten­ker at de er lar­ver, som vi skal hjelpe å rea­li­se­re seg selv, og bli som­mer­fug­ler. Det er der nav­net kom­mer fra også (pa­pil­lon er det frans­ke or­det for som­mer­fugl, journ.anm.), smi­ler hun.

Kon­flikt med fa­mi­li­en

Hver man­dag er det mu­sikk­te­ra­pi og norsk­opp­læ­ring i lo­ka­ler stilt til dis­po­si­sjon av Spa­re­ban­ken Vest, mens det ons­da­ger ar­ran­ge­res sy­kurs.

– Pau­se­ne bru­kes til å ta opp te­ma­er som jen­te­ne gjer­ne ikke vå­ger å ta opp med for eks­em­pel sko­le el­ler lege. Det tar tid å ska­pe ro­bus­te kvin­ner, men alle kan bli det. Vi hjel­per dem blant an­net med å søke ut­dan­ning og jobb, for­tel­ler Ros­sow.

Hun voks­te selv opp i Frank­ri­ke med for­eld­re fra Ma­rok­ko.

– Jeg vet vel­dig godt hva ne­ga­tiv so­si­al kon­troll er, for­di jeg selv har opp­levd det. Jeg var sam­men med en fa­mi­li­en min ikke ak­sep­ter­te. Det er grun­nen til at jeg kom til Norge for elleve år si­den, sier Ros­sow, som nå er ut­dan­net sy­ke­plei­er.

– Jeg fikk god hjelp i Norge, og klar­te å snu den van­ske­li­ge si­tua­sjo­nen til noe po­si­tivt. Der­for star­tet jeg Pa­pil­lon – for å kun­ne hjelpe and­re i til­sva­ren­de si­tua­sjo­ner, til­føy­er hun.

Lys frem­tid

En som har nytt godt av Pa­pil­lon er Arsiema Ze­rai Me­dha­nie (28), som kom til Norge fra Eri­trea for to og et halvt år si­den, i sø­ken et­ter et fritt liv.

– Jeg var seks må­ne­der på uli­ke asyl­mot­tak før jeg kom til Bergen. I be­gyn­nel­sen var jeg helt ale­ne. Så ble jeg kjent med Pa­pil­lon gjen­nom noen and­re jen­ter på mot­ta­ket – og det var det, for­tel­ler Me­dha­nie.

– Det er all­tid et lys i en­den av tun­ne­len. For meg ly­ser Pa­pil­lon også opp tun­ne­len. De er blitt fa­mi­lie for meg, som gir meg kunn­skap, vei­led­ning og til­hø­rig­het. Jeg har opp­nådd mye på kort tid, som jeg ikke ville klart uten dem. Frem­tiden ser lys ut, smi­ler 28-år­in­gen.

Hun har stu­dert øko­no­mi i hjem­lan­det, og snak­ker fem språk. Nå er hun i gang med en bache­lor i so­sio­lo­gi, og job­ber også fri­vil­lig som pro­sjekt­ko­or­di­na­tor for Pa­pil­lon.

– Styr­ke å ha to kul­tu­rer

Or­ga­ni­sa­sjo­nen har en pro­sjekt­le­der i 50 pro­sents mid­ler­ti­dig stil­ling, med mid­ler fra In­te­gre­rings- og mang­folds­di­rek­to­ra­tet. Støt­ten fra Bergen kom­mu­ne skal blant an­net bru­kes til å an­set­te en dag­lig le­der og pro­sjekt­ko­or­di­na­tor i del­tids­stil­lin­ger.

– Vi er utro­lig gla­de for å kun­ne gi dem mer sta­bi­li­tet i ar­bei­det. Inn­vand­rer­jen­ter opp­le­ver gjer­ne å ha ett bein i hver leir. Da må det bli en styr­ke å ha to kul­tu­rer. De beste rå­de­ne kom­mer ikke fra of­fent­lig an­sat­te, men fra dem som selv har er­fa­ring og kunn­ska­per. Pa­pil­lon kan finne kraf­ten i hver en­kelt på en måte and­re ikke kan, me­ner by­råd for so­si­al, bo­lig og in­klu­de­ring, Er­lend Horn.

Han me­ner at or­ga­ni­sa­sjo­nen er en god bro­byg­ger mel­lom mi­no­ri­tets­kvin­ne­ne, og den of­fent­li­ge hjel­pen som ek­si­ste­rer.

– Jeg fø­ler meg trygg på at det kom­mer til å være gan­ske en­stem­mig om at det­te er en rik­tig pri­ori­te­ring, uan­sett hvil­ket parti man til­hø­rer.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken