Kaféen med det rare i

Anita serverer hjemmelaget karamellpudding til stamkunde Heine Skogseid (46). - De har god mat her, og så er det morsomt med alle tingene i taket, synes Heine.

Anita serverer hjemmelaget karamellpudding til stamkunde Heine Skogseid (46). - De har god mat her, og så er det morsomt med alle tingene i taket, synes Heine. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

I rekken av industribygg i Damsgårdsveien dukker det plutselig opp et lite, hvitt hus med en stivnet hovmester utenfor. Han ønsker velkommen til Damsgårdstuen.

DEL

James, som den værbitte hovmesterfiguren heter, setter tonen for stemningen som venter innenfor dørene.

Nyheter

For i likhet med hovmesteren, er stedet langt fra A4.

TING: – James tåler ikke så mye medfart, så når det blåser må han stå inne, forteller innehaver Anita Sando (50) smilende.

Hun er ulastelig antrukket i svart og hvitt. Bordene er dekket med duker og pyntet med ekte blomster.

Men det første som slår deg når du kommer inn, er alle tingene som henger overalt - i taket, på vegger og i vinduskarmer.

– Første gangen jeg var her måtte jeg bare vente med å spise, for det var så mye rart og fint å se på, forteller stamgjest Kathe Hagen (37).

– Noen av tingene har jeg samlet fra familien, noe er tatt med hjemmefra, noe er kjøpt på auksjon, og noe kommer fra USA. Vi kaster ingenting, skjønner du, forklarer Anita lattermild, og legger til:

– Men hvis en eneste ting hadde forsvunnet, hadde jeg merket det med en gang.

RASPEBALLER: BA er på besøk på en torsdag. Torsdag er raspeballdag, og kafeens best besøkte.

– Ofte er det helt stappfullt her på torsdagene. Det er lurt å bestille bord, sier Anita fornøyd.

En jevn strøm av gjester kommer inn døren. Mange av dem er stamgjester. Anita hilser og smiler.

– Jeg prøver å komme hit en eller to ganger i uken, og har gått her i mange år. Favoritten er raspeballene, forteller Kathe, som bor på Mathopen.

På bordet like ved inngangsdøren nyter to kompiser en kopp kaffe etter raspeballene.

– Vi går her helst på torsdager. Raspeballene er favoritten, er Laksevåg-beboerne Arne Andersen (43) og Terje Bergesen (47) enige om.

– Maten er veldig god. Dessuten får man alltid et smil her, og Anita husker ofte gjestene med navn, sier Arne.

TRADISJON: Før Anita overtok kafeen for fire år siden, hadde foreldrene hennes drevet den i 14 år.

– Men huset har vært i familiens eie siden min oldefar bodde her, og jeg har gått her fra jeg var liten forteller hun.

– Hvordan er det å drive spisested på et sted som dette?

– Det gikk veldig bra da foreldrene mine drev det. Men da de la ned, måtte jeg starte på nytt, og det har vært tøft.

– Jeg har stått på dag og natt, men jeg koser meg, understreker hun.

Menyen er stort sett den samme som foreldrene serverte.

– Min mor var kjent for god mat, og vi satser videre på hjemmelaget, bergensk husmannskost, i tillegg til catering.

– Det virker som det har blitt inn å spise tradisjonell mat igjen. Det er mye studenter og yngre folk her, påpeker hun.

Like etterpå vandrer to unge herrer inn.

– Dere er tilbake igjen. Blir det dagens i dag også?, spør Anita Sando blidt.

Artikkeltags