– Kom dere i arbeid som vanlige folk

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

FpU-leder mener Bondelaget sutrer.

DEL

I 1800-tiden tirsdag aksjonerte Bondelaget i Kanalveien utenfor Tines lokaler. Utstyrt med traktorer sprøytet aksjonistene omkring 5000 liter melk i asfalten.

Dette har Christoffer Thomsen, fylkesformann i Hordaland FpU, lite til overs for.

– Jeg blir ganske frustrert over måten de opptrer på. De får godt med subsidier, og det er jo nok av bønder i landet. Når Listhaug attpåtil har gått ut med at de vurderer å heve taket på produksjonen, så det kan lages mer mat, blir jeg overrasket når de går så drastisk til verks med en gang det blir brudd i forhandlingene, sier Thomsen, som mener regjeringen kunne gått hardere til verks.

– Hadde regjeringen virkelig vist muskler, kunne de nesten gått til det steget å innføre null toll på matvarer fra EU i denne perioden, sier han til BA.

– Mener du at dét er veien å gå?

– Det går jo an å vise muskler. Det er jo skattebetalerne og forbrukerne som må betale om de får det som de vil, hevder han.

– Men bøndene mener de trenger disse pengene for å opprettholde norsk jorbruk, også inn i fremtiden. Er det viktig å sikre dette, eller kan vi like godt importere all maten utenfra?

– Selvfølgelig kan vi like godt importere utenfra. Det er ikke noe tap om vi mister norsk jordbruk - det synes ikke FpU.

– Men når en fylkesformann i et regjeringsparti sin datterorganisasjon kan si dette omkring forhandlingene, er det ikke da naturlig at bondelaget er frustrert over situasjonen?

– Nja, det kan godt være. Men FpU og Bondelaget vil aldri bli enig om filosofien rundt norsk jordbruk. Der er det et ideologisk krasj, sier Thomsen, som tvitret følgende om forhandlingsbruddet tirsdag kveld:

«Til @NorgesBondelag

Tjen pengene deres sjøl!

#sutring Kom dere i arbeid som vanlige folk!»

– Mener du at norske bønder ikke jobber?

– Jo, men de er jo en av få næringer som er subsidiert, sier fylkesformannen, som vedgår at jordbruket har spesielle utfordringer.

– Men kanskje vi har for mye bønder i Norge, for mange småbruk, og kunne effektivisert med færre og større bruk. Thomsen presiserer at han mener bøndene jobber, og sier hvorvidt tweeten indikerer et annet syn spørs hvem som leser den.

– Jeg tror kanskje landbruket har godt av litt konkurranse. De fleste næringer har godt av det, og det er sjelden negativt for forbrukerne. En kan la dem velge, som med alle andre varer.

Thomsen sier videre at han tror partene i forhandlingen vil komme til en enighet.

– Jeg ville blitt veldig overrasket om de fikk halvannen milliard, slik de ber om, men jeg tror nok de kommer til enighet. Men fortsetter Bondelaget å søle i Kanalveien med melk og annet tull, tror jeg de kan glemme å få opinionen med på det.

– JEG BLIR MATT

Frøydis Haugen, Bondelagets fylkesleder i Hordaland, blir oppgitt over Thomsens utsagn.

– Jeg blir litt matt, jeg nå. Det han skriver vitner om en enorm uvitenhet og arroganse. Det gjennomsnittlige melkebruket har to årsverk, så det faller på sin egen urimelighet. Sånn toskeskap vet jeg ikke om jeg skal bruke så mye energi på å kommentere, sier hun, og fortsetter:

– Norge er jo ikke det eneste landet som subsidierer egen matvareproduksjon, og ser en på prosentandelen subsidiene utgjør av brutto nasjonalprodukt, ligger vi lavere enn EU. Og vi er nødt til å ha dem for å opprettholde egen matvareproduksjon, noe både regjeringserklæringen og Næringskomiteen er enige i at vi skal gjøre av beredskapshensyn, sier hun.

Haugen trekker frem matsikkerhet, samt lav bruk av sprøytemidler og antibiotika, som som særtrekk ved norsk produksjon.

– Dessuten handler ikke dette bare om bøndene. Under aksjonen fikk jeg tekstmelding fra en veterinær. Han er jo avhengig av at vi har dyr - det er hans inntektsgrunnlag.

– Men hva med Thomsens forslag om å ha færre og større landbruk for å effektivisere?

– Det er den politikken det blir lagt opp til i tilbudet, men vi kan ikke rasjonalisere her på samme måte som andre deler av verden. Da må jeg oppfordre til å se ut vinduet på biltur i Norge. Vi er ikke Danmark eller Brasil. Ting må tilpasses topografien i landet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken