Kommer ikke til å gi ved dørene

Artikkelen er over 16 år gammel

– Jeg er skuffet og ordentlig lei meg. Og det er vel ikke unaturlig, sier Frantz Mjellem etter at flere generasjoners livsverk er slått konkurs. Han vil ikke gi Carl Fredrik Seim noe ved dørene dersom verftet opphører.

DEL
Frantz Mjellem (76) ble den siste direktøren fra familien Mjellem. Han sluttet som direktør i 1984, og familien solgte halve verftet til Helge Martin Stokke i 1986.

– I hele min oppvekst sa min far at det aldri har vært noen som har tapt penger på Mjellem & Karlsen, og det skal det heller aldri bli, sier Frantz Mjellem.

Den gamle direktøren har aldri snakket med Carl Fredrik Seim.

– Jeg hadde tenkt å oppsøke ham ettersom han var blitt den nye eieren. Men nå faller det seg kanskje ikke så naturlig, sier Mjellem tørt.

Vi møter han på et nøkternt kontor i Fabrikkgaten. Han har ikke ønsket å bli noen syvende far i huset på verftet, og holder seg derfor unna driften. Men en tur ned for å slå av en prat med de ansatte må han likevel ha.

GA VEKK HALVPARTEN
– Da jeg solgte det var det Norges beste verft. Det var nok verdt sine 70 til 100 millioner den gangen, tror Mjellem.

Selv solgte han verftet for en sum som må fortone seg latterlig for dagens eiere.

– Stokke gav 15 millioner kroner for halve verftet, og så fikk de ansatte resten gratis. Jeg var ikke ute etter å penger på det. Derfor fikk de ansatte halve bedriften gjennom en stiftelse, forklarer Mjellem.

Men eierfordelingen fungerte ikke, og Stokke kjøpte etter hvert ut de ansatte, som til sammen fikk ut rundt 50 millioner kroner.

INGEN VELDEDIGHET
Frantz Mjellem eier gjennom selskapet Marineholmen AS fortsatt rundt halvparten av verftsområdet. Området er festet bort til Mjellem & Karlsen Eiendomsutvikling, men ifølge en klausul skal området ikke brukes til boliger.

Avtalen ble laget for å sikre at ingen fremtidige eiere slaktet verftet for å få tilgang til den svært verdifulle tomten.

– Vi kan ikke si opp festeavtalen, men verftsområdet er leiet ut med en rimelig leie, som ligger på rundt halvparten av markedsleien.

– Men hva hvis Seim ønsker å bruke tomten til andre formål enn verft?

– Da er vi tilbake til et rent forretningsmessig forhold. Jeg har ingen grunn til å drive veldedighet mot verken Seim, Stokke eller andre.

Mest av alt håper Frantz Mjellem på at det blir fortsatt drift ved verftet.

– Noe industri må vi jo ha i Bergen. Et bysamfunn har behov for en arbeidsplass der du kan bli skitten på hendene og begynne uten å være en ener i teoretiske fag, sier Frantz Mjellem.

Artikkeltags