Etter at Fløibanen i går ble tagget, lyktes det BA å komme i kontakt med en av dem som hevder å stå bak gjerningen.

Den unge mannen som kaller seg for «Kurt» ønsker selvfølgelig av frykt for politiet ikke å stå frem med sin virkelige identitet. Men så lenge han var garantert fullstendig anonymitet snakket han villig og han er stolt av gjerningen sin.

– Jeg var med på taggingen av Fløibanen. Jeg synes det var en riktig ting å gjøre for å uttrykke min kunst til flest mulig, sier han.

– Mange vil vel heller kalle det hærverk enn kunst?

– I mine øyne er det kunst. Får jeg muligheten gjør jeg det flere ganger. Det føltes riktig da vi var ferdige, sier han.

– IKKE SYND PÅ DEM

Mens de fleste av oss lå og sov, vandret «Kurt» og kameratene hans i «Arekles Crew» opp til Fløyens topp utrustet med spraybokser. Etter at taggingen på vognen var gjennomført kom gjengen seg unna fortest mulig. Og da de ansatte på Fløibanen gikk på jobb i går tidlig fikk de se resultatet. Vognen var nesten helt dekket av spraymaling. Men «Kurt» har slett ingen medfølelse med Fløibanens ansatte som måtte slite med å vaske ned vognene i går.

– Det er ikke synd på dem. Det er en jobb som de får betalt for, sier han.

«Kurt» forteller at han har holdt på med tagging i nesten ti år. På den tiden hevder han å ha laget over 5000 ulovlige «piecer» (ett stk. graffiti/signatur).

– Jeg driver med det for spenningens skyld. Jeg får adrenalinkick av å uttrykke min kunst på denne måten. Dessuten får jeg vise hva jeg er god for, sier han.

Han har tidligere også ruset seg samtidig som han tagget. En periode var han hektet på piller og heroin. Det har han nå klart å slutte med.

– Jeg synes det er bedre å lage graffiti og tagge enn å drive med narkotika. Jeg ser ikke noe galt i dette siden dette holder meg unna rusmiljøet, sier han.

UTE AV RUSLIVET

«Kurt» virker tilsynelatende som en normal, oppegående og sympatisk ung mann. Han er vittig og har et ressurskrevende virke. Men fortiden hans er mørk.

– Tidligere drev jeg med narkotika. En periode var jeg hektet. Men nå har jeg klart å slutte, selv om hver dag er en kamp.

Han mener at nettopp taggingen holder han ute av rustilværelsen.

– Jeg synes det er bedre å tagge enn å ruse seg. Jeg ser ikke noe galt i å fortsette med tagging så lenge det holder meg unna rusmiljøet. Det gir et adrenalinkick å uttrykke min kunst på denne måten, sier han.

«ROP OM HJELP»

«Kurt» forteller han har holdt på med tagging i rundt ti år, og virksomheten har vært, og er, en svært viktig del av livet hans. Slik tror han det alltid vil være.

– Jeg har holdt på så lenge nå at det er blitt en del av meg. Det er identiteten min, og den kan ingen ta fra meg. Jeg kommer aldri til å slutte å tagge, sier han.

Men han øyner at andre synes det han holder på med mest av alt er latterlig og verken pent eller bra. Han sier selv at tagging på privatpersoners eiendom blir sett ned på i miljøet, og at det dreier seg mest om å sette farge på grå offentlige bygg.

– Men mange sier jo at det er rop om hjelp, ler han.

– Men for meg er min ulovlige kunst en av måtene jeg kan få anerkjennelse på.