Lager sjødyr om til drivstoff

Forskerne fra UiB og Uni Research var glad for innovasjonsprisen. F.v. Forskningsleder Christofer Troedsson fra Uni Miljø, Eric Thomson, Jean-Marie Bouquet og Thorolf Magnesen.

Forskerne fra UiB og Uni Research var glad for innovasjonsprisen. F.v. Forskningsleder Christofer Troedsson fra Uni Miljø, Eric Thomson, Jean-Marie Bouquet og Thorolf Magnesen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Nå får forskerne pris for oppdagelsen.

DEL

– Disse dyrene finnes over hele verden, så det er et potensial for en veldig høy produksjon, sier Christofer Troedsson.

Han er forskningsleder ved Uni Research, og en av fem forskere i et team fra Universitetet i Bergen og Uni Research som torsdag stakk av med innovasjonsprisen på Grow 2013-konferansen.

Forskerne har funnet ut sjødyret tunikat (se faktaboks) kan brukes som en fornybar kilde til biodrivstoff. Dyret kan også utnyttes til fiskefôr.

Grunnen er at dyrene produserer cellulose i en kappe rundt dyret, som enklere kan lages om til drivstoff enn den cellulosen som kommer fra for eksempel trær.

De indre organene til tunikaten har store protein- og fettsyremengder som kan brukes til dyrefôr.

– Denne oppdagelsen har en et enormt samfunnsmessig potensial, sier Troedsson.

GLAD FOR PRIS

– Det betyr veldig mye for oss å få en sånn anerkjennelse. Særlig når vi har jobbet i så mange år med dette, sier Troedsson.

Han synes prispengene på 300 000 kroner til videre forskningsarbeid er svært generøst, og er også glad for at budskapet når frem til lederne i bergensregionen.

– Industriene leter alltid etter nye og effektive løsninger, og vi er glade for at vi kan hjelpe dem å vokse, sier Troedsson.

SPENNENDE

– Det er veldig spennende med innovative forskningsprosjekter som har med en tanke på kommersialisering, sier Annelise Leonczek i Bellona.

Hun tror forskerne kan oppnå mye med funnene sine.

– Spesielt med tanke på havet er det mange marine arter som har et stort potensial innenfor både mat- og energiproduksjon, og sekkdyr eller tunikater som er å finne stort sett over alt, er absolutt av interesse å utnytte, sier Leonczek, som er spent på å følge videre med på prosjektet.

– Det blir blant annet spennende å se hvor stor biomasse som kan produseres av tunikater, og hva utbyttet kan bli for bioetanol. Vi snakker om store mengder med tunikater, og selv om de vokser raskt, så skal det store arealer til for å komme opp på et økonomisk lønnsomt nivå.

– Uansett så gleder vi oss til å høre mer når flere resultater foreligger, sier Leonczek.

Artikkeltags