Det sier Hege Njøten, som er stedfortredende leder for Straxhuset.
Mandag var det på dagen ett år siden Nygårdsparken ble stengt for opprustning, og de rusavhengige som har hatt tilhold der ble jaget vekk.
Les også: Her er Bergens største russcene
Kommunens hovedbidrag i kampen mot åpne russcener har vært mottak- og oppfølgingssentre (MO-sentre), to nyetablerte på Nesttun og Wergeland, og det allerede eksisterende Straxhuset på Damsgård.
Mandag omtalte vi at gangtunnelen utenfor Strax-huset har blitt en ny åpen russcene, til beboerne i områdets store fortvilelse. I tillegg er helsevesenet bekymret for at stadig flere overdoser settes i dette området.
– At det er flere mennesker som samler seg hos oss er en villet politikk, fordi brukerne skulle flytte seg fra parken til MO-sentrene, det vil si oss, sier Njøten.
– Da bør det heller ikke være overraskende at det blir flere overdoser her i området, legger hun til.
Flere alvorlige
For de ansatte på Straxhuset byr imidlertid den endrede situasjonen på en del påkjenninger.
– Vi er godt vant med å gi overdosehjelp, men nå ser vi flere av de alvorlige overdosene, der pasienten får pustestopp. Det kan være belastende, i tillegg til at det er nødvendig med mer oppfølging av brukeren, forklarer hun.
– Vi har ikke fått mer ressurser for å håndtere denne situasjonen med økte besøkstall og dermed økte behov for våre tjenester. Vi har heller ikke midler til å holde åpent ettermiddag i helgene, selv om behovet er like stort da, legger hun til.
Njøten mener det mest effektive virkemiddelet både for å få ned overdosene og for å få bukt med den åpne russcenen som befinner seg rett utenfor døren deres, er å etablere brukerrom.
– Dessverre er ikke det noe som er gjort i en fei, dels på grunn av hva lovverket åpner for, og dels fordi det må gjøres på en kvalitetssikret og god måte, sier hun.
Det stemmer ikke at Strax-huset har et ubrukt brukerrom klart, slik det ble hevdet i en reportasje på NRK før helgen.
– Nei, dessverre. Vi skulle gjerne hatt det, sier hun.
– Uverdige forhold
– For de rusavhengige står brukerrom høyt oppe på ønskelisten, sier Annette Svae, leder for foreningen for human narkotikapolitikk i Hordaland.
– Det er ingen som ønsker å sitte i undergrunnen slik de gjør i dag. Det er skittent, uhygienisk og uverdig.
Svae mener at omgivelsene også vil nyte godt av at det opprettes brukerrom.
– Det vil redusere sprøyteavfallet betraktelig. I København så de en reduksjon på 90 prosent i brukte kanyler utendørs etter at de opprettet brukerrom, sier hun.
Før lovverket endres, er det kun mulig å opprette sprøyterom der det tillates injisering av sprøyter.
Svae mener at dersom der blir flertall for brukerrom etter valget, bør man umiddelbart opprette et sprøyterom, mens man arbeider nasjonalt med å endre forskriften.
– Det vil redusere overdoserisikoen, fordi det vil være overvåket, sier Svae.
I tillegg etterlyser hun at LAR-medisineringen i større grad tilpasses den enkeltes behov og avhengighet.
– Ellers tyr folk til selvmedisinering fra det svarte markedet, med stor fare for overdose, sier hun.
Thomas Anthun Nielsen, redaktør for Megafon og styremedlem i den ruspolitiske tenketanken Føniks, sier til BA at han også mener – om enn noe motvillig – at det bør etableres brukerrom.
– Det ideelle hadde selvsagt vært hvis alle som trengte det fikk behandling med en gang, og at alle rusavhengige ønsker å bli rusfrie, sier han.
– Dessverre er ikke dette realiteten, og da ser jeg et behov for at det etableres brukerrom.
I likhet med Svae peker Anthun på verdighet, hygiene og mindre brukerutstyr i det offentlige rom som gode argumenter for.
– I tillegg vil brukerrom, der brukerne får rent utstyr, redusere forekomsten av hiv og ikke minst Hepatitt C, som er veldig utbredt blant de rusavhengige.