– Lettbrus ødelegger skjelettet

Kasper Andresen

Kasper Andresen Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Stoffer i lettbrusen ødelegger forbrenningen, «spiser skjelettet» og er gift for hjernen, mener kiropraktor.

DEL

Kiropraktor Kasper Andresen ved KA-klinikken på Hoff i Oslo er ikke nådig når han snakker om brus. Og særlig lettbrus som inneholder blant annet stoffet aspartam.

– Det er rett og slett farlig å drikke kjemikalier som dette, sier Andresen til Nettavisen.

OPPTATT AV ERNÆRING

Foran seg har han lagt en rekke avisutklipp om farene ved tilsetningsstoffer, sukker og hvor viktig sammenhengen mellom mat og helse er.

Han er ekstremt opptatt av ernæring og funksjonell nevrologi, og i tillegg jobber han ofte med barn og ungdom med ADHD, koordinasjonsproblemer, autistrelaterte diagnoser eller lese- og skrivevansker.

– Det er mange diffuse problemer som kan komme av for stort inntak av tilsetningsstoffer. Problemet er at man ikke får problemer med en gang, men de viser seg gjerne over tid.

– ET SJANSESPILL

Andresen mener det er et sjansespill å drikke lettbrus med aspartam.

Lettvarianter som tab X-tra, Coca-Cola light, Pepsi Max og Cola Zero inneholder alle stoffet, og ifølge tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen, utgjør lettbrus nærmere 40 prosent av det totale brusforbruket for nordmenn.

I tillegg finner du det i Sprite light, Solo light, Fun light og iste, suketter, noe syltetøy, yoghurt og pastiller.

Andresen mener det er coktaileffekten vi bør bekymre oss for, og at stoffene kan påvirke hele kroppen. Særlig utsatt er hjernen og skjelettet, mener han.

– Hjernen kan «harskne» og skjelettet blir sprøere og tåler mindre. For det første kjenner ikke hjernen igjen stoffet aspartam, så hjernen vet ikke hva den skal gjøre med det. Det igjen påvirker cellene våre, ved at de gis feil signaler og den onde sirkelen er i gang. Dersom du i tillegg utsettes for stress i hverdagen, som mange gjør, så blir du rett og slett fysisk syk.

I tillegg mener han stoffskiftet påvirkes negativt, og hos sine egne pasienter ser han at blant annet ryggproblemer ofte har en direkte link til om pasientene drikker lettbrus.

LOVLIGE DOSER

Nevrolog ved Rikshospitalet, Are Brean, kjenner ikke til at hjernen ikke kjenner igjen stoffet aspartam. Han mener det ikke foreligger noe litteratur om dette, men forteller at det er kjent nedbrytingsproduktene til aspartam er giftige og at de påvirker enkelte av hjernens signalstoffer.

– Dosene som er lovlige i lettbrus er likevel lang under verdier der vi ser denne påvirkningen, sier han til Nettavisen.

Han påpeker at vi ikke vet hva langtidvirkningen av aspartam er.

– Selv om dosene er innenfor det som utgjør risiko, er det umulig å si hva et forbruk over mange tiår har å si. Det er i tillegg vanskelig å finne ut av hva slags virkning dette har hatt gjennom forskningen. Jeg mener at det er med lettbrus som med alt man ikke kjenner; det kan være greit å ha et forsiktig forbruk, og særlig barn bør ikke drikke lettbrus. Lettbrus er ingen drikk for barn.

Brean understreker at alle data som foreligger viser at aspartam i doser som ikke overskrider anbefalt daglig inntak, er trygt.

– LURER OSS

Andresen på sin side, mener forbrukerne blir lurt til å tro at lettbrus er helt ok.

– Jeg informerer pasientene mine om virkningen av lettbrus og hjelper ikke det, så trekker jeg frem skremselshistorier, sier han med et smil.

Han mener den vanlige forbruker er helt sjanseløs mot matvareindustrien.

– Matvareindustrien fortjener gullmedalje for at de klarer å lure oss trill rundt. Vi er helt sjanseløse mot markedsføringen de bedriver og myndighetene er så godt som fraværende.

– Men myndighetene mener at så lenge vi holder oss innenfor det daglige akseptable inntaket (ADI) av aspartam, så er det ingen fare?

– Ja, det vil si noe slikt som 12 bokser cola zero. Det sier seg selv at det ikke er bra for kroppen. Myndighetene er helt bakpå her. Gang på gang ser vi jo at de først tar tak når bivirkningene slår inn for alvor, som for eksempel da hjerte-og karsykdommer nådde nye høyder i 1994. Først når folk blir skikkelig syke, reagerer myndighetene. Det er synd, mener Andresen.

Det er utført en rekke studier på aspartam, som har vist blant annet risiko for kreft og risiko for for tidlig fødsel.Studiene er til nå tilbakevist som ubalanserte etter vurdering fra matmyndighetene, som holder på sine råd om at stoffet er ufarlig dersom man ikke overskrider det akseptable daglige inntaket. Kritikerne mener de studiene som ligger til grunn for matmyndighetenes vurderinger, både er gamle og at de delvis er fundet av industrien selv.

ÅRSAKEN TIL SYKDOM

Andresen mener oppgangen i antall alzheimer-tilfeller allerede kan tilskrives tilsetningsstoffene i mat og drikke, og at vi vil se en oppgang av både psykiske problemer, diabetes type2, stoffskifteproblematikk, overvekt, nyreproblemer og beinskjørhet som en direkte årsakskonsekvens av tilsetningsstoffer i mat og drikke i fremtiden.

– Vi ber ikke om fire liter dårlig parafin til bilen når vi er tomme for bensin. Da hadde den gått omtrent hundre meter. Det samme gjelder for kroppen vår. Vi trenger godt drivstoff og jeg blir lei meg når jeg ser ungdom med en halvlitersflaske med brus i hånden.

Andresen skjønner dog at folk syns det er godt med en iskald Coca-Cola, og har forståelse for at det er lett å bli avhengig.

– Industrien har jo fått oss til å tro at det nærmest er sunt også – så at folk blir lurt, det skjønner jeg godt. Dessuten smaker det jo godt.

Selv drikker han vann og har ikke smakt en slurk brus på over 40 år.

– Jeg drikker vann fordi det er det kroppen trenger. Jeg er veldig glad i mat og spiser masse god mat og drikker gjerne et glass rødvin til. Jeg er ingen fanatiker, men mange av tilsetningsstoffene som fins i blant annet ferdigmat burde vært forbudt. Istedenfor smyger de seg inn overalt i maten vår og det er synd at vi som forbrukere bare ser nye kokkeklare ferdigretter innta butikkhyllene istedenfor skikkelig mat.

– Stoffene som tilsettes brus er ikke særlig godt for noen. Jeg har hatt mange unge her som er blitt mye bedre etter at de sluttet å drikke både brus med sukker og lettbrus. Mange føler seg både lettere til sinns og merker raskt at kroppen fungerer bedre. Ryggproblemer og stivhet forsvinner og de får rett og slett et bedre liv.

– FRI FANTASI

Matforsker Trygve Eklund mener kiropraktorens utsagt er fri fantasi.

– Dette er jo fantasier fra ende til annen. Aspartam ble nylig vurdert av European Food Safety Authority, og frikjent. Hjerne- og skjelettformodningene savner faglig grunnlag, og generelle påstander om «tilsetningssstoffer» er alltid meningsløse fordi tilsetningsstoffer er en så sammensatt gruppe at det ikke er mulig å si noe generelt om dem uten å dumme seg ut, sier Eklund til Nettavisen.

Eklund mener kiropraktorens engasjement dekker over for svake argumenter.

– Andresen, som vel ikke er spesielt kvalifisert til en kjemisk/biologisk risikovurdering, kompenserer for svake argumenter gjennom sitt høylytte engasjement. Men lydstyrke alene bør ikke inngi tillit.

ANBEFALER SUKKERFRI BRUS

Også direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, mener Andresens påstander henger i løse luften.

– Andresens påstander er fullstendig usanne og savner ethvert faglig grunnlag. Hadde vi giddet å bruke ressurser på en rettsak, ville han blitt dømt for injurier så det suste og sang. Søtningsstoffene i lettbrus er de mest gjennomanalyserte tilsetningsstoffene i drikkekvareindustrien. Over 200 uavhengige studier, gjennomført over hele verden over flere tiår, har en helt entydig konklusjon: Stoffene er fullstendige harmløse, i alle fall innenfor de svært lave grenseverdiene som er satt.

– Det er ikke snakk om kjemikalier, men stoffer som naturlig inngår i en lang rekke næringsmidler og som skilles ut av kroppen på helt naturlig vis.

Han mener overgangen til lettbrus er en viktig årsak til at sukkerforbruket i Norge er redusert betraktelig de siste årene.

– Helsemyndigheter over hele verden anbefaler sukkerfri brus som et sunt alternativ til drikker med sukker. Overgangen til lettbrus er den viktigste årsaken til at sukkerforbruket i Norge er redusert med 25 prosent de siste ti årene. Påstanden om farlige bivirkninger og alvorlige sykdommer er løgn og forbannet dikt. Det eneste han oppnår med dette er å spre ubegrunnet frykt og sabotere helsemyndighetenes – og industriens – innsats for et sunnere kosthold.

Artikkeltags