Logger av for mer tid med barna

Anita Husevåg er mye på nett til vanlig, men har som nyttårsforsett å være helt avlogget en dag i uken i 2015.

Anita Husevåg er mye på nett til vanlig, men har som nyttårsforsett å være helt avlogget en dag i uken i 2015. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Nyttårsforsetter handler oftest om å gjøre mer av noe vi egentlig ikke vil. Anita Husevåg (28) satser på at barna skal hjelpe henne å holde årets nyttårsforsett.

DEL

Etter uker med utskeielser har mange av oss som nyttårsforsett å bli en ny og bedre utgave av oss selv i januar.

Småbarnsmor og blogger Anita Husevåg (28) fra Sund på Sotra er en av dem som har bestemt seg for å gjøre ting litt annerledes når 2014 blir til 2015.

– Nyttårsforsettet mitt er at jeg skal logge av nettet en dag i uken, hver torsdag, forteller hun til BA.

– TID TIL FAMILIEN

Årsaken til at hun vil skjerme en dag i uken fra Facebook, blogging og annen nettsurfing, er de to barna på ti og seks år, samt den lille i magen, forteller hun.

– Det blir mye kjør og mas hele tiden fra mobilen og livet online. Jeg har litt dårlig samvittighet for barna mine, så den ene dagen i uken vil jeg heretter bruke bare på familien, sier Husevåg.

Tidligere forsøk på nyttårsforsetter, som trening, har ikke gått så bra, vedgår 28-åringen.

– He, he, jeg har mye erfaring med nyttårsforsetter som sprekker, ja, humrer hun.

– EGENTLIG IKKE LYST

Der er småbarnsmoren i selskap med mange. For enten det handler om å trene (mer), slanke seg, spise sunnere eller slutte å snuse, røyke eller drikke så mye, har nyttårsforsetter ofte en tendens til å handle om ting vi egentlig ikke har så veldig lyst til.

– Desember er utskeielsens måned, så lover vi bot og bedring i januar. Det at man har nyttårsforsettene foran seg som en slags deadline, er kanskje med på å legitimere utskeielsene i julen. Samtidig er det psykologisk sett godt å ha en slags felles startdato når det er noe noe vi egentlig ikke har så lyst til å gjøre, påpeker Torill Christine Lindstrøm, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

– VI TRENGER BELØNNING

Men nettopp elementet av ulyst gjør nyttårsforsetter så vanskelige å holde, bemerker hun.

– De aller fleste lykkes ikke med å holde nyttårsforsettene sine så lenge. Det har sammenheng med at det er vanskelig å gjøre noe vi egentlig ikke har lyst til uten noen andre ytre faktorer som strammer oss opp og motiverer oss, forklarer Lindstrøm.

Det er grunnleggende adferdspsykologi at de fleste av oss trenger en form for forsterkning for å gjennomføre målene våre, sier professoren.

– Det kan være en form for straff eller belønning. Men det er jo vanskelig å straffe seg selv, og belønning fungerer best, sier Lindstrøm, og drar frem et eksempel på forsterkning av positiv adferd:

– De nye anti-røykeappene sender ut tilbakemeldinger av positiv art til dem som bruker dem, som hvor mye penger de har spart eller hvor mye bedre lungekapasiteten har blitt. Når man begynner å trene, slanke seg eller slutter med noe usunt, tar det gjerne uker eller måneder før man virkelig merker resultatene. Da er det lett for at vi gir opp uten noen form for belønning som motiverer oss underveis og opprettholder atferden, påpeker psykologiprofessoren.

– BARNA SKAL HJELPE

Anita Husevåg satser derimot på straffversjonen av forsterkning for å holde sitt nyttårsforsett:

– Jeg har veldig lyst til å få til dette, og kommer til å skrive om det på bloggen min. Jeg skal også få hjelp fra barna mine. De skal få ta fra meg telefonen min om jeg begynner å fikle med den på min avloggede dag. Da er de sjef på det, sier hun, og legger til:

– Jeg har egentlig tro på at belønning som oftest fungerer best for å nå mål, men jeg ser det slik at mer tid med barna blir en stor nok belønning i seg selv.

Professor Lindstrøm påpeker, som Husevåg er inne på, at på sikt vil ofte nyttårsforsettene, om de gjennomføres, gi belønninger i seg selv, i form av bedre form, og humør, mer energi og mer penger i lommeboken, for eksempel.

– Men å unne seg et kinobesøk eller noe annet hyggelig på veien som belønning, hjelper.

– SKAL HA DET MER GØY

Men nyttårsforsetter trenger ikke å handle om å gjøre ting vi egentlig ikke er så klar for, påpeker professoren. Selv har hun hatt som nyttårsforsett i år, og har det også for 2015, å ha det mer gøy og kjekt.

– Jeg har gjennomført nyttårsforsettet mitt for i år, og har hatt et veldig godt og bra år. Det handler ikke bare om å finne på mer nytt og gøy, men også om å finne gleden i det jeg allerede gjør, forteller Lindstrøm.

Hun forteller om et sitat fra håndballtrener Marit Breivik som har inspirert henne:

– Breivik sa en gang: Om situasjoner var litt vanskelige, da tenker jeg, hvordan kan jeg finne kvalitet i denne situasjonen. Det la jeg meg litt på sinnet. Vi opplever jo alle trauringe ting, men om man da iblant klarer å tenke: Kan jeg finne noe som er bra med denne situasjonen, da blir livet bedre, sier professoren.

Selvsagt klarer man det ikke alltid, men av og til er bra også, presiserer Torill Christine Lindstrøm, og kommer med noen eksempler:

– Om flyet ditt er forsinket, kjøp en bok og kos deg med den eller snakk med folk rundt deg. Når du skal vaske gulvet, sett på favorittmusikken din så høyt du vil. Da blir det mye hyggeligere!

FLYTTET SPAREPENGENE

En annen professor som hadde et litt annerledes nyttårsforsett for 2014, er Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole.

I januar i fjor sa han til BA at nyttårsforsettet hans måtte bli å ta sparepengene ut av banken og sette dem i fond.

Klarte så Grytten å holde sitt forsett?

– Ja, jeg gjorde det. Jeg flyttet en god del av sparepengene mine inn i fond, forteller han til BA.

– Ble det et lønnsomt nyttårsforsett?

– Pengene jeg hadde i rentefond gikk det greit med i år. Det jeg satte i aksjefond gikk det greit med første halvår, men så har det gått nedover siste halvår i takt med fallende oljepriser, så der er går jeg omtrent i null i år. Det er litt skuffende, men helt i orden. Jeg satser på at det går bra neste år, sier Grytten optimistisk.

Noen nye nyttårsforsetter har han ikke nå. Men et råd til et godt og fornuftig nyttårsforsett har likevel professoren:

– Rådet mitt til nyttårsforsett må være å legge noen penger til side i gode tider så man kan tåle både inntekstfall og høyere rente, sier Ola Grytten.

Artikkeltags